Plantene følger et genetisk bestemt mønster (fyllotaksis) når blader plasseres på stengelen. Bladene kan danne en rosett ved grunnen av stengelen, som hos løvetann og kjempe, men oftest sitter de oppover stengelen og på grenene, av og til samtidig med at det finnes bladrosett ved grunnen, som hos bergfrue. På stengelen kan bladene være kransstilt med tre eller flere blad festet i samme høyde på stengelen (f.eks. maure), eller sitte motsatt, to og to (motsatte blad) (f.eks. ask, nellikfamilien), men hos de fleste planter sitter de enkeltvis (spredtstilte blad) og da gjerne i skruestilling (spiral) oppover stengelen. Se tegning av hovedtypene bladstilling.

Bladplasseringen kan beskrives som en brøk hvor tallet under brøkstreken angir hvor mange blader som passeres før man kommer til neste blad som står rett ovenfor det man startet å telle ved. Tallet over brøkstreken angir hvor mange ganger man må gå rundt stengelen før man kommer frem til dette siste bladet. Det viser seg at tallforholdene for bladstilling er av typen 1/2 (180°) (motsatte blad, f.eks. alm og bøk), 1/3 (120°) (bladstilling hos starr, gras, hassel og or), 2/5 (144°) (bjørk, rose), 3/8 (135°) (kjempe), 5/13 (138,2°) (takløk), 8/21 (137,1°), 13/34(137,6°). I parentes angis vinkelen mellom to på hverandre følgende blad. På ethvert punkt 360° rundt stengelen har planten mulighet til å plassere blad, men en avstandsvinkel på 137,50776...° er optimal for at på hverandre følgende blad skal dekke hverandre i minst mulig grad slik at de får optimalt med lys. Tallene kalles Fibonacci-tall, etter den italienske matematikeren L. Fibonacci. Konstanten Φ (phi) (noen ganger kalt τ (tau) ) i det gyldne snitt 1,618033887...., er blitt koblet til naturlig harmoni og proporsjoner i arkitektur og malerkunst, og finnes igjen i den gylne spiral, sirkel og femkant, samt i noen tilfeller hos dyr og planter. Hos solsikke, prestekrage, roser og hvit nøkkerose finnes spiralstrukturer i blomsterbladenes plassering. Ananasfrukten og kongleskjellenes plassering på gran- og furukongler viser også slike spiralstrukturer. Blomstene i korgen hos prestekrage er plassert slik at de ses som tilsynelatende spiraler som går både med og mot klokken. Spiralene starter i sentrum av blomsten med de yngste blomstene. Den første spiralen er den primære spiralen. De tilsynelatende andre spiralene som kommer frem er sekundære spiraler. Telles antall spiraler i hver retning, finner vi at det går 21 spiraler den ene veien og 34 spiraler den andre veien. Andre par man finner er 34 og 55, 55 og 89. Dette er tall fra Fibonacci-rekken. Dette mønsteret viser seg når neste blomst plasseres akkurat 137,50776... ° etter den forrige. Det er ikke noe magi i dette, men viser hvordan form i naturen kan beskrives av matematikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.