blåstål

Labrus mixtus, blåstål. Foto fra: Nordsømuseet Hirtshals

Labrus bimaculatus, blåstål. Foto fra: Nordsømuseet Hirtshals

Blåstål er hannen av arten Labrus mixtus som er en fiskart i leppefiskfamilien. Hunnen, som er svært ulik hannen i farge og delvis også i form, kalles rødnebb.

Utseende

Blåstål er lett kjennelig fra de andre leppefiskartene på sin vakre blå farge (hunnen er hovedsakelig rød). Hannen kan bli opptil 40 centimeter lang og over ett kilogram tung, mens hunnen sjelden blir over 30 centimeter lang.

Utbredelse

Arten er utbredt fra Trøndelag til Vest-Afrika, og i hele Middelhavet. Arten er vanlig forekommende på 5–200 meters dyp, men er vanligst dypere enn 40 meter. Yngre og mindre fisk finnes ofte grunnere enn eldre.

Biologi

Som mange andre leppefisker lever de av rur, snegl og muslinger som plukkes av bunnsubstratet.

Blåstålen gyter midtsommers etter en langvarig, rituell bryllupsdans der hunnen (rødnebben) kurtiseres. Eggene legges i et reir av alger og passes av hannen til de klekkes. Blåstålen forsvarer et territorium og et harem bestående av en rekke hunner. Sammen med hunnen kan også finnes endel såkalt primære hanner som likner på hunner.

Som for mange andre arter innen leppefiskfamilien er arten hermafrodittisk – de fleste individene starter livet som hunner (rødnebb). De fleste individene gyter også som hunner, før noen få skifter kjønn og blir dominante, sekundære hanner (blåstål). Kjønnsskiftet er sosialt styrt. Når en dominant hann dør eller forsvinner av annen grunn blir haremet ledig, og den største eller høyest rangerte hunnen skifter kjønn etter konkurranse med andre hunner av tilsvarende størrelse. I tillegg til denne sekundære hannen forekommer det også som nevnt primære hanner – dette er hanner som ikke gjennomgår kjønnsskifte og som ser ut som hunner gjennom hele livet. Det er lite kunnskap om disse primære hannene, og i litteraturen står det ofte at de trolig ikke deltar i reproduksjonen. Basert på kunnskap om andre arter med samme kompliserte biologi er dette neppe korrekt. Det er mest trolig at disse primære hannene imiterer hunner for på den måten å kunne skaffe seg nærhet til fertile hunner under gyteakten. Dette kalles en alternativ reproduktiv strategi. I stedet for å konkurrere om tilgang til en partner sniker de seg trolig til tilgang til gyting. Den eneste måten å teste dette på er å undersøke farskapet til avkom innen et slikt harem med genetiske farskapsanalyser.

Det forekommer ikke noe rettet fiske på blåstål/rødnebb.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Lorents Ness

Her skriver SNL at "alle individene er først hunn for så å skifte kjønn til hann når de blir større". Dette stemmer ikke etter hva jeg har erfart. De fleste larvene utvikler seg til å bli hunner, altså rødnebb. Andre derimot utvikler seg til å bli hanner med samme ytre kjennetegn som hunnenen. De ser ut som hunner, men er det vi kaller "primære hanner". Disse er hanner hele livet. Den tredje varianten er den som blir kalt "sekundære hanner", som etter ca 7 år i havet skifter kjønn og blir til blåstål. Kjønnsskifte er sosialt betinget. Hannene har harem med hunner. Når hannen (blåstål) forsvinner vil hunnen øverst i rang skifte kjønn og bli blåstål og tar over haremet. De primære hannene er fåtallig og deltar trolig ikke i forplantningen. Dessuten er det latinske navnet Labrus bimaculatus misvisende da dette viser til den søramerikanske cichliden (Cichlasoma bimaculatum). Den internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur har i 2000 bestemt at blåstål skal hete Labrus mixtus.

svarte Asbjørn Vøllestad

Jeg takker for denne meldingen. Det er helt klart at oppslaget om blåstål er upresist, og enkelte steder til og med feil. Som du korrekt viser til ble blåstål relativt nylig fratatt det latinske navnet som arten har hatt svært lenge. Dette skyldes en historisk feilbruk av navnet.Du har også rett at mange individer er hanner hele livet - såkalte primære hanner. Disse kalles ikke blåstål og likner heller ikke på en dominant blåstål. Hele artikkelen vil bli revidert om ikke lenge.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg