Bjelkesnok
En bjelkesnok spiser en annen slange.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Bjelkesnok, reptilart i snokfamilien, underfamilie Colubrinae. Fullvoksne dyr er skinnende svarte, mens yngre individer er mursteinsfarget med mørke flekker. Lengden kan komme opp i 2,5–3 meter, og den er Europas lengste slange. Den er utbredt i Øst-Europa og Lilleasia; fra de greske øyer i Egeerhavet til Iran og Israel. Kroppen er smidig og rask, og den klatrer godt. Føden består av smågnagere, slanger, firfisler og småfugl. Den er bitelysten, men ikke giftig, og den reproduserer ved egglegging. Se også pilsnoker.

Faktaboks

Også kjent som
; tidligere: Coluber jugularis
Vitenskapelig navn
Dolichophis jugularis
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Europas lengste slange, som kan bli inntil 3 meter lang. Yngre dyr er mursteinsfargete med mørkebrune flekker. Når de blir 5–6 år gamle, får de en karakteristisk skinnende svart farge.

Habitat

Arten kan finnes i mange ulike habitater i lavereliggende fjellområder, inntil 1000 meter over havet. Vanligst er den i jordbruksområder, for eksempel vinmarker, og åpne enger med treklynger, busker, steinurer og ruiner. Den forekommer såvel i tørre områder som i sumpete områder og på strender. Den beveger seg raskt og smidig og er god til å klatre i trær.

Utbredelse

utbredelse av bjelkesnok
Utbredelse av bjelkesnok (Dolichophis jugularis). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av bjelkesnok

Bjelkesnoken er utbredt i Midtøsten med vestgrense på de greske øyene i Egeerhavet (for eksempel Rhodos, Patmos, Kos), Kypros, det sørlige og sørøstlige Tyrkia, mesteparten av Syria, det nordlige og østlige Irak, vest i Iran, Libanon, Israel og det vestlige Jordan. Det foreligger ett funn fra Sinai-halvøya i Egypt og mulige observasjoner fra Kuwait. De sistnevnte kan dreie seg om introduserte eksemplarer.

Status

Bestanden er vurdert til å være stabil. Arten er vanlig over store deler av sitt utbredelsesområde.

Føde

Den lever av små pattedyr som mus og rotter, øgler, andre slanger, fugler og egg. Den kan også ta store insekter. Bjelkesnoken er ikke giftig, men den er aggressiv og kan angripe hvis den føler seg truet. Bøndene på Kypros pleide tidligere å sette ut bjelkesnoker på gårdene sine for å bekjempe mus og giftige slanger.

Reproduksjon

Arten legger egg, og normal kullstørrelse er 7–11 egg.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bjelkesnok
Dolichophis jugularis
GBIF-ID
2457232

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg