Bjørnebinding er et redskap til å stramme og holde sammen kjettinger rundt tømmerlass. Redskapet består av en spennbjørn, som er et stykke flatt jern med krok i enden. Til dette jernet er det festet en bevegelig krok som tres inn i en løkke i enden av kjettingen. Kroken på spennbjørnen stikkes så inn i den andre enden av kjettingen og strammes til. Når kjettingen er stram nok, låses spennbjørnen i denne posisjonen ved hjelp av kroken og den tynne kjettingen som sitter i enden av den.
bjørnebinding
Historikk
Mye tyder på at bjørnebindingen har kommet til Norge fra Sverige, der den ble tatt i bruk omkring 1880. I Bangdalen i Namdalen ble den tatt i bruk på slutten av 1890-tallet. I Norge kom likevel ikke bjørnebindingen i vanlig bruk før omkring første verdenskrig. Man fortsatte lenge å bruke pjakser til å feste tømmeret til kjøredoningen, selv om det var forbudt på grunn av skadene de gjorde på trevirket.
Litteratur
- Nils-Arvid Bringéus: Arbete och redskap. Materiell folkkultur på svensk landsbygd före industrialismen. Lund 1971.
- Karl L. Mørkved: Skogbruk og treforedling i Namdal. Historisk streiftog. Trondheim 1949.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.