Bjørk har ingen kjerneved, og veden er av farge gulaktig med et svakt rødlig skjær. Porene er små og strukturen blir derfor temmelig homogen, men man finner ikke sjelden trær med flammet ved. Enkelte ganger kan det også forekomme feil i celledannelsen som følge av spesielle egenskaper i kambiet, slik at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir et urolig, men særpreget mønster og kalles masurved eller valbjørk. Slik ved har tidligere vært benyttet på grunn av sitt utseende dels til bordplater, skapdører og lignende, dels til skaft på kniver og stemjern fordi det ikke så lett sprekker ved slag.

Bjørkevirket veier ved 15 % fuktighet ca. 0,63 g/cm3, er temmelig sterkt og elastisk og er bra egnet for bøying. Det er imidlertid ikke holdbart under fuktige forhold. Virket er lett å bearbeide og brukes til en rekke formål som for eksempel møbler, verktøy, redskaper, parkett, stigetrinn, leketøy, ispinner og i stor utstrekning til kryssfinér (særlig fra Finland). Bjørk brukes også til brensel og celluloseproduksjon. Bjørk er den norske løvtrearten som forekommer i størst kvantum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.