biteskilpadde

Kroppen er flat og minner mest om en pannekake. Ryggskjoldet består av brusk dekket av en læraktig hud og er ikke forbenet som hos andre skilpadder. Hunnen er betydelig større enn hannen. Hennes ryggskjold kan bli 20–60 centimeter langt, med et gjennomsnitt på 40 centimeter. Hannens skjold blir bare inntil 35 centimeter. Noen hunner kan være opptil 76 centimeter lange. Gjennomsnittsvekten er 2,7 kilogram for hannen og 6,7 kilogram for hunnen. Den tyngste hunnen som er dokumentert veide hele 43,5 kilogram.

Halsen er lang og snuten snabellignende forlenget. Beina er store og forsynt med svømmehud. Ryggskjoldet er olivengrønt-mørkebrunt og kan ha mørkere flekker, særlig hos yngre individer. Bukskjoldet er gråhvitt. Hode og bein er gråbrune. Man kan ofte se en rød eller gul stripe fra bakkant av øyet til underkjeven. Hannens hale er tykk og tre ganger lengre enn hunnens.

Arten finnes i det sørøstlige USA. Den forekommer over hele Florida og videre nordover i det østlige og sørlige Georgia til sørlige deler av South Carolina, omtrent ved Charleston. Mot vest kan man finne den til det sørøstlige Alabama.

Biteskilpadden lever hele livet i ferskvann. Den kommer bare på land for å sole seg og legge egg. Den forekommer i de fleste typer ferskvann, men et optimalt habitat består av grunne, vegetasjonsrike innsjøer og våtmarker med noen dypere partier og enkelte sand- eller mudderbanker langs bredden. Den unngår partier med sterk strøm. En gang i blant kan man finne den i brakkvann ved elveutløp.

Biteskilpadden blir ikke regnet som truet. Den kan stedvis være svært vanlig i Florida. Likevel er det rapportert om lokal tilbakegang som følge av hard beskatning, bifangst ved fiske og trafikkdød i eggleggingstiden. I Florida var arten den hardest beskattede skilpaddearten inntil kommersiell fangst ble stoppet i 2009, med minst 7500 voksne fanget årlig. Flere steder er det nå innført fangstbegrensninger, både i form av fangstkvoter og minstemål.

Arten tilbringer mye tid nedgravd i mudder eller sand på bunnen, med bare hodet stikkende opp. Den er rask i bevegelsene både på land og i vann og kan grave seg ned i mudderet med forbausende hastighet.

Biteskilpaddens diett består i hovedsak av virvelløse dyr, som krepsdyr, snegler, muslinger og insekter. Den tar også noe frosk, fisk og muligens unger av svømmefugler. Det er også rapportert at den kan spise åtsler. Noen individer har en utvidet knusende overflate på kjevene, sannsynligvis som en tilpasning til å knuse muslingskall.

Paringen foregår om våren. I Florida skjer egglegging fra midten av mars til juli, mens eggene lenger nord legges fra juni til begynnelsen av august. Reirgropen er cirka 12,5 centimeter dyp. En gang i blant kan hunnen plassere eggene i alligatorreir. Eggene er runde med en diameter på 24–32 millimeter. Et normalt kull består av 18–39 egg og samme hunn kan legge inntil sju kull i året, gjerne med omkring tre ukers mellomrom. En stor hunn kan dermed legge opptil 225 egg årlig. Ikke alle hunner reproduserer hvert år.

Eggene klekkes i august–september etter en utviklingstid på 60–90 dager. Nyklekte unger har 41 (36–44) millimeter langt ryggskjold og veier 9,7 (8–11) gram. Ryggskjoldet er olivenfarget med store gule og oransje flekker. Bukskjoldet er mørkt. Hannen blir kjønnsmoden ved en skjoldlengde på 15–21 centimeter og en vekt på 0,7 kilogram. Hunnen begynner å reprodusere når ryggskjoldet måler 25–40 centimeter.

• bløtskilpadder
• skilpadder
• krypdyr