Prioriteringene innenfor utviklingspolitikken, altså hva slags samfunnsendring man faktisk forsøker å fremme, har endret seg mye gjennom tidene.
De første tiårene etter andre verdenskrig var utvikling forstått som modernisering av det man mente var tilbakestående samfunn. Det var tenkt å skje gjennom industrialisering, som ville skape vekst, som igjen ville føre til avskaffelse av fattigdom.
Fra 1970-årene mistet mange troen på at dette kom til å skje, og det utviklet seg bred enighet om at økonomisk vekst ikke er tilstrekkelig som utviklingsmål. Mange utviklingsaktører slo fast at utvikling først og fremst skulle ta sikte på redusert fattigdom. Det la grunnlaget for utviklingsstrategier som i større grad innebar direkte støtte til fattige, med vekt på sosiale tjenester og landsbyutvikling, samt krav om bedre intern fordeling i utviklingslandene.
Etter hvert ble det mer vanlig å forklare fattigdom med dårlig styring, og utviklingspolitikken la følgelig mer vekt på reform av styresett i utviklingsland. I 1980-årene handlet dette mest om makroøkonomisk reform og effektivisering («slanking») av offentlig sektor, men fra 1990-årene handlet utviklingsarbeid ofte om bredere politiske reformer, som demokratisering, rettigheter og likestilling, ved siden av fortsatt økonomiske reformer og markedsliberalisering. Gjennom bærekraftig utvikling var også miljøpolitikk inkludert. Til sammen innebar dette en kraftig utvidelse av hva utviklingspolitikken omfattet.
Etter årtusenskiftet skjedde en dreining mot sentrale, prioriterte velferdsdimensjoner som helse og utdanning, og vektlegging av en effektiv offentlig sektor, som uttrykt i FNs tusenårsmål. Det kan forstås som en midlertidig innsnevring av utviklingspolitikken. Bærekraftsmålene fra 2015 uttrykker igjen en langt bredere utviklingsagenda. De siste årene har også næringsutvikling, infrastruktur og industriutvikling – altså de utviklingspolitiske mål som dominerte i utviklingspolitikkens første tiår – fått økende oppmerksomhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.