Bistandsplikt, overfor andre i nød, eksisterer i en viss utstrekning etter norsk rett. En særlig omfattende bistandsplikt har pårørende overfor hverandre. I en dansk straffesak ble således en mor kjent skyldig i medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge, fordi hun uten å gripe inn hadde sett stefaren mishandle hennes barn. Bedømmelsen ville antakelig ha blitt den samme etter norsk rett.

Ved trafikkuhell har de som er innblandet, eller andre som er i nærheten eller kommer til stede, en utstrakt bistandsplikt etter trafikklovgivningen. Unnlatelse av å oppfylle plikten kan – foruten straff – føre til tap av førerkort. Videre har leger, politifolk, brannmenn og andre i offentlig stilling i ganske stor utstrekning bistandsplikt. Helsepersonells plikt til å gi øyeblikkelig hjelp er således regulert i helsepersonelloven av 2. juli 1999 nr. 64 § 7.

Folk flest har en langt mindre vidtgående plikt til å bistå andre i nød enn de forannevnte grupper. Den viktigste generelle straffebestemmelse er her strl. § 387, som bl.a. truer med straff for den «som unnlater, uaktet det var ham mulig uten særlig fare eller oppofrelse for ham selv eller andre, etter evne å hjelpe den som er i øyensynlig og overhengende livsfare.» Denne bestemmelse er blitt anvendt overfor personer som har sett andre drukne uten å rekke en hjelpende hånd. Strl. § 139 pålegger folk innen visse grenser å anmelde eller på annen måte forhindre alvorlige forbrytelser som er i gjære. Det gjelder bl.a. handlinger som ildspåsettelse, spionasje og drap. Men denne plikten gjelder ikke hvis anmeldelsen vil utsette vedkommende selv eller noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.