Tegning av pyrenedesman Galemys pyrenaicus.
Pyrenedesman er en art i moldvarpfamilien. Den ligner ikke på en moldvarp, men har et amfibisk levesett og er en flink svømmer. Mest karakteristisk er den lange og flate snuten.
Pyrenedesman ligner på en liten utgave av russerdesman, men de tilhører ikke samme slekt. Den kan minne om ei litt stor spissmus med veldig lang og bred snute. Snuten er flat og neseåpningene ytterst vender oppover. Den er en svært fleksibel «snabel» som kan beveges i alle retninger.
Pyrenedesmanen kan nå en kroppslengde av 15 centimeter, halelengde 16 centimeter og vekt 80 gram. Halen er altså litt lenger enn kroppen. Den er rund innerst, men blir flatere mot spissen. Halen er dekket av kort pels, men en kant av stive hår langs undersiden. Det er ingen forskjell i størrelse mellom kjønnene.
Øynene er svært små og nesten ikke synlige. Pyrenedesmanen mangler ytre ører. Bakbeina er svært store og kraftige. Alle fire føtter har svømmehud mellom tærne og en kant av stive hår. Det er kraftige og kvasse klør på alle tær. Pelsen består av myk underull og stivere dekkhår. Fargen er mørkebrun på oversiden, mens buken er mer gråbrun.
Pyrenedesmanen lever langs ferskvann med kjølig og oksygenrikt vann som har rikelig med virvelløse dyr. Den foretrekker rasktflytende elver og bekker, med frodig vegetasjon og gode skjulesteder langs breddene. Den spiser det meste av de virvelløse dyr som finnes, men insekter og små krepsdyr utgjør hovedføden. Den er en flink svømmer som undersøker bunnen både med snuten og føttene. Den finner byttet ved berøring, snuten er rikt forsynt med Eimers organ som er følsomme for berøring (se også moldvarper). Den kan også fange byttedyr på overflaten og på land. Små dyr kan spises under vann, mens større dyr spises på elvebredden. På land sitter den på bakbeina og støtter seg på halen når den spiser, slik at frambeina kan holde byttet.
Pyrenedesmanen klatrer også godt, men den går klossete. Den bruker kun bakføttene til å svømme med. Selv i stri strøm kan den holde seg fast i steiner eller bunnen med de skarpe klørne. Den er mest nattaktiv. Om dagen skjuler pyrenedesmanen seg i sprekker og hulrom der åpningen er helt eller delvis under vann. Den lager et enkelt reir av gras og blader.
Hunnen føder mellom en og fem unger i kullet etter en drektighetstid på rundt 30 dager. I fangenskap kan pyrenedesmanen være svært aggressiv mot artsfrender, men dette ser ikke ut til å være tilfelle i naturen. Flere dyr kan dele på et skjulested eller en kvileplass. Pyrenedesmanen har analkjertler som utskiller et sekret med sterk lukt.
Pyrenedesmanen lever i fjellområder på den nordlige delen av Den iberiske halvøy og på begge sider av Pyreneene, både i Portugal, Spania og Frankrike. Den er klassifisert som sårbar (VU) og er totalfredet. Det har vært store nedganger i bestandene de siste 20 årene, og nå er det laget handlingsplaner for hvordan arten kan bevares. Beskyttelse av dens vannhabitat er avgjørende viktig for overlevelsen. Et varmere klima kan bidra til å ødelegge levesteder. Vannforurensning og demninger er dårlig nytt for desmaner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.