Pyrenedesmanen lever langs ferskvann med kjølig og oksygenrikt vann som har rikelig med virvelløse dyr. Den foretrekker rasktflytende elver og bekker, med frodig vegetasjon og gode skjulesteder langs breddene. Den spiser det meste av de virvelløse dyr som finnes, men insekter og små krepsdyr utgjør hovedføden. Den er en flink svømmer som undersøker bunnen både med snuten og føttene. Den finner byttet ved berøring, snuten er rikt forsynt med Eimers organ som er følsomme for berøring (se også moldvarper). Den kan også fange byttedyr på overflaten og på land. Små dyr kan spises under vann, mens større dyr spises på elvebredden. På land sitter den på bakbeina og støtter seg på halen når den spiser, slik at frambeina kan holde byttet.
Pyrenedesmanen klatrer også godt, men den går klossete. Den bruker kun bakføttene til å svømme med. Selv i stri strøm kan den holde seg fast i steiner eller bunnen med de skarpe klørne. Den er mest nattaktiv. Om dagen skjuler pyrenedesmanen seg i sprekker og hulrom der åpningen er helt eller delvis under vann. Den lager et enkelt reir av gras og blader.
Hunnen føder mellom en og fem unger i kullet etter en drektighetstid på rundt 30 dager. I fangenskap kan pyrenedesmanen være svært aggressiv mot artsfrender, men dette ser ikke ut til å være tilfelle i naturen. Flere dyr kan dele på et skjulested eller en kvileplass. Pyrenedesmanen har analkjertler som utskiller et sekret med sterk lukt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.