Birkarler var handelsmenn av omstridt opphav i Nord-Sverige i middelalderen. Birkarlene drev visstnok handel og skatteoppkreving blant samene i de svenske lappmarkene (samenes områder) alt på 800-tallet.

Senest fra Magnus Ladulås' tid (1275–1290) godtok birkarlene den svenske stats overhøyhet og gikk med på å betale tributt av sin næring, mot at kongen stadfestet deres enerett til lappehandelen og lappeskatten. Under Kalmarunionen drev birkarlene handel og krevde skatt også blant sjøfinnene i de norske fjordene, og unionskongene gav dem rett til det.

Gustav Vasa drog lappeskatten inn under kronen, og hevdet den svenske krones rett til å skattlegge sjøfinnene også. Karl 9 søkte på dette grunnlag å gjennomføre et svensk herredømme over Nord-Norge fra Varanger til Tysfjord; men disse kravene ble oppgitt ved Knærødfreden i 1613. Samtidig ble birkarlenes siste privilegier opphevet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.