De viktigste lovene som regulerer bruk av moderne bioteknologi i Norge er lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) og lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven).

Bioteknologiloven. Ny bioteknologilov ble vedtatt av Stortinget i 2003 og trådte i kraft 1. jan. 2004. Den gamle loven av 1994 gjelder inntil videre for §2– t.o.m. §2–12 (omhandler sæddonasjon) og kapittel 4 (fosterdiagnostikk).

Bioteknologiloven dekker medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker. Formålet med loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker, i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg. Et hovedprinsipp i loven er at medisinsk bruk av bioteknologi bare kan finne sted ved virksomheter som er spesielt godkjent av departementet for det aktuelle formål.

Loven inneholder bestemmelser om kunstig befruktning, lagring av befruktede egg, fremstilling av arvemessig like individer, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, genetiske tester av fødte personer, personvern i forbindelse med genetiske data, genterapi og godkjennelse av institusjoner som skal utføre disse tjenester. Loven forbyr visse, nærmere spesifiserte typer forskning. Sosial- og helsedepartementet har forvaltningsansvaret.

Genteknologiloven ble vedtatt i 1993 og regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer, dvs. mikroorganismer, planter og dyr som anvendes innen forskning og som brukes i industriproduksjon, som utsettes i naturen og som markedsføres. Loven følger EU-direktivene for innesluttet bruk av mikroorganismer og for utsetting av genmodifiserte organismer.

Loven skal sikre at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Helsedepartementet har ansvar for alle saker vedrørende bruk av genmodifiserte organismer i lukkede anlegg, mens Miljøverndepartementet må gi tillatelse om man vil bruke genmodifiserte organismer i naturen. Det er strenge regler for å gi slik godkjenning, og det er gitt forskrifter som forbyr utsetting av visse typer genmodifiserte organismer. Genteknologiloven krever bl.a. at alle forskningslaboratorier skal registreres og klassifiseres. Sikkerhetsnivået i laboratoriet skal være tilpasset risikoklassen for den organismen man arbeider med. Genmanipulering av dyr skal ha særskilt tillatelse med hjemmel i dyrevernloven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.