Bioklimatologi, også kalt biometeorologi, er læren om bioklima, det vil si virkningen av klimatiske faktorer (lys, temperatur, fuktighet med mer) på levende organismer.

Utviklingen av alle levende organismer påvirkes av mikroklimaet, det vil si de klimatiske forholdene i deres aller nærmeste omgivelser. Mikroklimaet kan ofte veksle ganske sterkt fra voksested til voksested selv innenfor et ganske lite område, for eksempel fra solsiden til skyggesiden av et hus eller en trestamme. I store trekk er det likevel en tydelig sammenheng mellom mikroklimaet på et bestemt voksested og lokalklimaet på vedkommende sted (by, bygd). På lignende måte henger lokalklimaet sammen med makroklimaet, det vil si klimaet over større strøk, slik det kan karakteriseres på grunnlag av det observasjonsmateriale som innsamles på de ordinære meteorologiske stasjoner.

I bioklimatologien brukes andre metoder og mer fintmerkende instrumenter enn i meteorologien  ellers, slik at ganske små forskjeller i lys-, temperatur- og fuktighetsforhold kan registreres. Små klimaforskjeller kan ofte gi ganske store utslag i organismenes livsvirksomhet. De største vanskelighetene ved slike undersøkelser ligger i at det er så mange faktorer som griper inn i hverandre at det ofte er vanskelig å tyde observasjonene. Som supplement til registreringer i naturen gjøres derfor laboratorieforsøk der de forskjellige klimatiske betingelsene kan kontrolleres. Forsøkene gjøres ofte i klimaregulerte veksthus, fytotroner. Her kan lysintensitet, daglengde og luftens temperatur, fuktighet og karbondioksidinnhold varieres etter ønske.

Bioklimatologi har ganske stor praktisk betydning for jordbruk, hagebruk og skogbruk (agrometeorologi, forstmeteorologi). I medisinsk bioklimatologi undersøkes for eksempel variasjoner i temperatur og luftfuktighet innenfor klærne i relasjon til det ytre klimaet, legemlige anstrengelser, ulike typer av klær og så videre.

I de senere årene har interessen for bioklimaet økt sterkt. Dette skyldes de globale klimaendringene som man mener å ha observert. I tillegg til den dokumenterte og betydelige økningen av atmosfærens CO2-konsentrasjon som har funnet sted de siste 100 årene, kan især en temperaturøkning få stor betydning for plante- og dyreliv. Dessuten kan endringer i nedbør, innstråling og vind få betydning. Generelt er artssammensetningen av planter i naturlig vegetasjon og også planteproduksjonen, for eksempel i Norge, tilpasset de eksisterende klimaforholdene. Ved en relativt rask og betydelig klimaendring vil både de naturlige økosystemene og landbruksvekstene påvirkes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.