Bindevev. A) Løst bindevev fra underhuden, forstørret.

KF-bok. begrenset

B) Fast bindevev fra sene, forstørret. Fibrene er pillet fra hverandre.

KF-bok. begrenset

(hos mennesket) utgjør sammen med bruskvev, benvev og bloddannende vev (se benmarg) en større vevsgruppe som vi kaller binde- og støttevev. Den største del av bindevevet utvikler seg fra midtre kimblad (se foster). Cellene i det tidligste, embryonale bindevev – mesenkymet – regnes som forløpere for de cellene som danner de senere spesialiserte binde- og støttevev. Felles for disse vevene er at det mellom cellene er en mellomcellesubstans, intercellulærsubstans, som cellene selv har dannet. Ulikheten mellom vevstypene skriver seg fra forskjellige egenskaper hos intercellulærsubstansen. Denne består av grunnsubstans som er bygd opp av karbohydratforbindelser og proteiner, og fibrer som er bygd opp av proteiner. Fibrene er av to slag, kollagene og elastiske fibrer. De førstnevnte består av proteinet kollagen. De er lite tøyelige. Kollagen finnes i alt bindevev. De elastiske fibrene grener seg opp og danner tette nettverk, f.eks. i åreveggene. Næringsstoffer, oksygen, karbondioksid og stoffskifteprodukter spres lett gjennom intercellulærsubstansen. Intercellulærsubstansen gjennomgår en stadig nedbrytning og nydannelse.

Bindevev er mest utbredt av alle vev i kroppen. Det fyller ut spaltene mellom andre vev og organer og holder disse på plass, lagrer fett og beskytter kroppen mot bakterier og andre mikroorganismer. I bindevevet forløper blod- og lymfeårer. Årene har å gjøre både med transport av normale stoffskifteprodukter og med spredning av skadelige stoffer. Bindevevet bidrar således på samme tid til å motvirke betennelsesprosesser og til å spre dem. Vi skjelner mellom løst bindevev, fast bindevev og retikulært (nettformet) bindevev.

I løst bindevev krysser kollagene og elastiske fibrer hverandre i alle retninger og danner åpne nett, og cellene er av forskjellige typer. Fibroblaster kalles de celler som produserer intercellulærsubstans. Fagocytter er celler som ved betennelsestilstander vandrer fra blodårene ut i det løse bindevev. Fettceller opptar og lagrer fett og finnes spredt eller samlet som fettvev, især i underhuden og rundt innvollsorganene. Fettvevet motvirker varmetap og virker mekanisk avstivende og beskyttende. Det er også et næringsdepot. Det foregår en stadig nedbrytning og nydannelse av fett inne i cellene. Andre celler er bl.a. lymfocytter, plasmaceller, mastceller og granulocytter.

I fast bindevev er fibrene grovere og ligger tett sammen. Det bygger opp sener og bånd (leddbånd), danner hinner omkring skjelettets knokler og bruskdeler (ben- og bruskhinner) og omkring musklene (muskelsvøp). Det danner også øyets hornhinne og senehinne, lærhuden og slimhudens bindevevsdel. Fibrene er dels parallelle, som i sener og bånd, dels krysser de hverandre i ett plan (hinner) eller i alle retninger, som i lærhuden.

Retikulært bindevev har stjerneformede celler og tynne kollagenfibriller som danner et fint maskeverk. I maskerommene ligger lymfocytter (små hvite blodceller). Sammen med det retikulære bindevev danner disse lymfatisk vev som finnes i de fleste slimhuder, i lymfeknuter, milt, thymus og benmarg. Lymfatisk vev spiller en viktig rolle i organismens beskyttelsesmekanismer, bl.a. ved dannelse av antistoffer. Bindevev har i alminnelighet stor regenerasjonsevne (arrdannelse, tilheling av benbrudd).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.