Binæringer, inntektskilder ved siden av hovedervervet. Har særlig vært brukt i landbruket om produksjonsgrener som ble drevet i forholdsvis liten målestokk ved siden av gårdsdriftens hovedledd (jordbruk, skogbruk, større husdyr). De viktigste er birøkt, hagebruk, bygdeturisme, ulike former for utnyttelse av utmarksresurser som jakt, fiske eller hytteutleie og pelsdyravl. De fleste av disse har mer og mer gått inn som ordinære ledd i driften, og den vesentlige salgsproduksjon drives nå i så stor målestokk at de ikke lenger kan kalles binæringer. Som binæringer betegnes ofte også andre inntektskilder, selv om de driftsmessig ikke har noe med selve gårdsdriften å gjøre, f.eks. fiske, husflid, entreprenørvirksomhet med gårdens traktor og redskap m.m. Se også bierverv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.