Ved billedstøping helles det smeltede metall (eller f.eks. halvflytende gips, stein eller keramikkmasse tilsatt vann) i en støpeform, hvor massen stivner og blir formet. Den eldste måten for støping av bronse og edle metaller er voksmetoden (fransk à cire perdue, med tapt voks). Da lages modellen til en figur av voks og omgis med en kappe av plastisk materiale, f.eks. leire. Når kappen er tørr, smeltes vokset ut, og metallet fylles i tomrommet. Når metallet er stivnet, slås støpeformen i stykker. Ved en slik fremgangsmåte kan det med andre ord bare tas én avstøpning av hver modell. Ved større arbeider, hvor det er uhensiktsmessig med massive avstøpninger, får voksmodellen en kjerne av ildfast materiale. Deretter omgis modellen av en leirkappe. Ved tørking i en ovn smelter vokset og renner ut gjennom åpninger i leirkappen. Deretter fylles bronse i tomrommet mellom kjernen og kappen. Voksmetoden brukes fremdeles meget i Frankrike og Italia, men lite i Norge, hvor det vanlige er sandformingsmetoden. Denne metoden ble anvendt ved våre jernverk allerede fra 1500-tallet av, med modeller skåret i tre.

Det vanlige er nå å støpe etter modeller i gips. Formen blir gjerne laget i sand, som regel i flere deler. Dersom modellen er meget komplisert, oppdeles den, de enkelte deler støpes for seg og sveises eller skrues sammen senere. Rundskulpturer støpes i regelen hule ved at det i formen anbringes en kjerne av sand, holdt ute fra formens innside ved metallstenger. Mellomrommet mellom kjernen og formen blir så fylt med det flytende metallet. Når større arbeider skal støpes i ett stykke, anbringes i formen et system av kanaler, som dels skal danne tilløp for metallet, dels avløp for luften. Etter støpingen banker man ut kjernen, og fra det ferdigstøpte metall fjernes merkene etter sammenføyninger, kanaler og støttestenger. En finere bearbeidelse av metallets overflate foregår ved siselering, patinering osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.