Billedformat, regelsett for hvordan et bilde skal lagres elektronisk i en datamaskin, minnebrikke i digitalt fotografiapparat el.l. Det finnes to hovedtyper: punktformater (raster-grafikk) og vektorformater. Punktformat vil si at bildet lagres som et antall punkter med hver sin farge (jf. billedelement). Vektorformat vil si at bildet lagres som en matematisk definert modell i to eller tre dimensjoner. Digitale kameraer og skannere gir bilder i punktformat, mens tegne- og konstruksjonsprogrammer gir bilder i vektorformat, som deretter også kan lagres i punktformat. Det siste er nødvendig når man skal gjengi en tegning på trykk eller på en nettside, og når animasjoner skal overføres fra tegne- og konstruksjonsprogrammer til film.

Høyoppløselige bilder med mange millioner farger inneholder enorme mengder med informasjon, og gjør datafilen tilsvarende stor. For å begrense filstørrelsen bruker man matematiske kompresjonsmetoder som innarbeides i lagringsformatet. I digitale kameraer brukes ofte punktformatet JPEG (definert av Joint Photographic Experts Group). Komprimeringen skjer når bildet overføres fra billedsensoren til kameraets interne lager. Avhengig av motivet kan komprimeringsgrader opptil 20 gi knapt merkbar kvalitetstap. For digital video brukes det komprimerte formatet MPEG (definert av Moving Pictures Experts Group) for å redusere overføringens påkrevde båndbredde.

På nettsteder brukes ofte det enklere punktformatet GIF (Graphics Interchange Format) som er begrenset til 256 farger og som kan vise animasjoner uten å kreve spesiell programvare i nettleseren. Ved slutten av 1990-årene prøvde selskapet Unisys å håndheve lisensrettigheter til sin patenterte komprimeringsalgoritme LZW som GIF utnytter. Striden døde da patentet utløp i juni 2003. Som alternativ til GIF definerte W3C det fritt tilgjengelige formatet PNG (Portable Network Graphics).

Billedbehandlingsprogrammer har ofte sine egne punktformater. Konvertering mellom ulike punktformater er ikke alltid uproblematisk. Avanserte billedprogrammer gir brukeren anledning til å behandle råformatet fra avanserte digitale kameraer – altså før komprimering til JPEG.

Tegne- og konstruksjonsprogrammer har nesten alltid sine egne vektorformater. W3C forvalter standardformatet SVG (scalable vector graphics) som er beregnet på interaktiv grafikk på web, uavhengig av om klienten er en mobiltelefon, en PDA eller en PC. Vektorgrafiske animasjoner på web er ofte i formater definert av selskapet Macromedia, og krever at nettleseren utvides med spesiell programvare (Flash og ShockWave). Fordelen med vektorgrafikk på web er at bildet kan forstørres til stadig bedre kvalitet, mens forstørring av punktgrafikk gir bare større og større billedpunkter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.