Bilens karosseri er bilens ytre deler. Det er vanligvis laget av stål men kan også lages av aluminium eller plast. Formen bestemmes til dels etter plassbehov, dels etter hva som egner seg best aerodynamisk sett og dels etter ønsker om design.
Karosseriet består i nesten alle moderne biler av formpressede stålplater i tykkelse fra 0,5 til 3 millimeter. Fabrikkene bruker karosseristål fordi materialet har god formbarhet og styrke. En av fordelene med stål, som er et smibart jernmetall, er at det kan tilsettes en lang rekke stoffer og slik få helt nye egenskaper. Samtidig er stål forholdsvis enkelt å arbeide med og å sammenføye, som regel med punktsveising. Spesielle typer karosseristål kan lett legeres opp og få meget høy styrke (fasthet), typisk fire til seks ganger vanlig karosseristål. Disse har gjerne en bruddfasthet på 250 MPa (megapascal), mens de avanserte HSLA-stålene (High Strength, Low Alloy, mikrolegerte finkornstål) som brukes i knutepunkter osv., yter 1000 MPa og 1250 MPa eller mer. Sterkere stål gir lettere bil. Men prisen øker fordi HSAL koster mer. Det koster mer fordi det krever mer i produksjonen, av prosesskontroll og kostbare tilsettinger.
Et interessant spørsmål er: Må biler være så tunge? Økt vekt koster mer i innkjøp og mer i drift, og gir økte utslipp. En tom, mellomstor bil veier gjerne oppunder 1400 kilo. Av dette utgjør drivverk, nakent karosseri, hjuloppheng og innredning rundt 1000–1100 kilo. Resten er hjul, dører, glass og diverse forsterkninger.
Karosseriet alene veier ca 200–300 kilo, og mange bilprodusenter har forsket på å bygge lettere. Lettmetall og plastkompositter er en teoretisk mulighet, men studiene indikerer at det er svært vanskelig å få til vesentlig lavere tørrvekt uten at prisen stiger voldsomt.
Noen fabrikker bruker lettmetall i hele eller deler av karosseriet, og BMW, Jaguar og Audi har bygget store, kostbare modeller helt i aluminium. Å erstatte stål med aluminium lønner seg likevel ikke så mye som man skulle tro, fordi fasthet og stivhet er så mye lavere. En konstruksjon av aluminium må derfor bygges tykkere og blir derfor tyngre enn egenvekten skulle tilsi.
Ingeniører regner som tommelfingerregel med at en konstruksjon av stål bare kan erstattes av en i aluminium med en vektgevinst på 30-40 prosent. Om stålkarosseriet veier 300 kilo skulle man altså kunnes senke vekten med ca 100 kilo, ned til ca 200. En bil på 1200 kilo tomvekt vil altså bare komme ned i 1100 kilo.
Plast brukes i økende grad i biler – spesielt i elbiler. Plast veier enda mindre enn aluminium og økt mengde – der man erstatter metall med plast – vil kunne bidra til å holde bilens totalvekt nede. Man bruker nesten bare termoplast, dvs. smelteplast, særlig fordi disse plasttypene er lett formbare og forholdsvis greie å gjenbruke. Enkelte bilmodeller har fått karosserideler i plast, f.eks. skjermer.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.