Bildedkoding, signalbehandlingsprosess i telekommunikasjonsteknikken, har til formål å overføre levende bilder med redusert overføringshastighet (eller med bruk av et smalere frekvensbånd) forutsatt en gitt bildekvalitet.

Den vanlige teknikk ved bildeoverføring er å gjøre bildet om til elektriske signaler ved å avsøke det linje for linje (se fjernsyn). Det elektriske signalet overføres over kabel eller ved radiotransmisjon til mottageren og benyttes her for å reprodusere det opprinnelige bildet. Uten bruk av bildekoding overføres alle detaljer i bildet hver gang bildet avsøkes.

Bildekodingen drar nytte av at innholdet i et bilde normalt forandrer seg lite mellom hver avsøking. Etter kodingen er det bare endringene i bildet mellom hver avsøking som overføres. Dermed stilles det langt lavere krav til hastighet i overføringssystemet. På mottagersiden må det kodete signalet på tilsvarende måte dekodes til sin opprinnelige form.

Bildekodingen er en komplisert prosess, og en forutsetning for at den skal fungere, er at det kontinuerlig varierende signalet som representerer bildet, omformes til et digitalt signal (se punktprøving). Derved kan digitale lagringsmedia benyttes for å lagre bilder slik at de kan sammenlignes før koding, og kompliserte kretser for digital signalbehandling kan forestå kodingen.

Dersom et fjernsynssignal med vanlig kvalitet skulle overføres på digital form, ville dette kreve en overføringshastighet på rundt 100 Mbit/s. Ved bruk av bildekoding kan overføringshastigheten reduseres til typisk 1 - 5 Mbit/s, og kodingsteknikken er under stadig utvikling. Bildekoding er derfor en forutsetning for innføring av digitale fjernsynssystemer (se fjernsyn). Bildekoding ligger også til grunn for teletjenester som konferansefjernsyn og, hvor toveis kommunikasjon med levende bilder og lyd kan gjennomføres med ulik kvalitet med overføringshastigheter som varierer fra 2 Mbit/s til 64 kbit/s. Bildetelefoni ved 64 kbit/s kan benytte det vanlige telenettet ved bruk av ISDN. Internasjonale standarder sikrer kompatibilitet mellom utstyr fra ulike produsenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

7. juni 2012 skrev Trond Ulseth

Jeg har problem med begrepene billedkoding og billedtelefon. I hele mitt profesjonelle liv har jeg brukt begrepene bildekoding og bildetelefon. Selv om begge alternativene er brukt på nettet gir et søk langt flere treff på bildetelefon enn på billedtelefon.

Er ikke spesialist på språk, men er opptatt av at titlene for artikler i snl bør være så relevante som mulig.

7. juni 2012 skrev Kjell-Olav Hovde

Hei, og takk for bra tips Trond. Har rettet opp tittel og tekst. Dette kan være et fint eksempel for å illustrere bruk av gamle og nye riksmålsformer i håndboka vår. For billed(...) finnes nok flere steder i leksikonet. Hilsen Kjell-Olav

8. juni 2012 skrev Trond Ulseth

Det har blitt en d for mye i den endrede tittelen (bildedkoding).

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.