bilavgasser

Eksos
Eksos fra en bil på en kald dag.
Eksos
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bilavgasser er gassformige forbrenningsprodukter fra bilmotorer som også kan inneholde væskedråper og faste partikler.

Ved fullstendig forbrenning av blyfri bensin vil avgassene være:

Hovedforurensningene i bilavgassene og som er ønsket redusert til et minimum er:

Akutt forgiftningsfare inntrer dersom luftsirkulasjonen er begrenset.

Dieselmotoren avgir langt mindre CO og CO2 enn bensinmotoren, men kan ved belastning/kald motor avgi sot og en rekke uforbrente produkter som kan være kreftfremkallende ved lang tids påvirkning.

Bilavgassene er noen av de viktigste kildene til forurensning og til en eventuell økning av drivhuseffekten. Utslipp av NOx og HC øker dannelsen av bakkenær ozon, O3. Dette fører igjen til dannelsen av fotokjemisk smog. Dieselmotoren har normalt større utslipp av NOx enn bensinmotorer, men med inntog av magermotorer (bensin) har dette også blitt en utfordring for bensinmotorene.

Miljøfokus og utslippkrav

På grunn av økt bevissthet om helse- og miljøskader som følge av eksosutslipp, er det fra 1970-årene innført en rekke tekniske tiltak på bilmotorer for å redusere skadelige utslipp. Dels er dette tiltak som bilindustrien har pålagt seg selv, men hovedsakelig har det utgangspunkt i lovmessige krav til lavere utslipp fra enkelte foregangsland (for eksempel California i USA, Sveits, Østerrike, og Japan).

For å øke bankefastheten (oktantallet) i bensin ble det tidligere, og ennå i mange land, tilsatt organiske blyforbindelser. Ut fra vurderinger av helsemessige skader av bly og belastning av miljøet i byer og nær store ferdselsårer er det i mange land utarbeidet lover og forskrifter som regulerer bruk av bly i bensin. I Norge ble det i 1985 startet salg av bensin uten bly tilsatt (95 oktan). Fra 1989 ble nye biler solgt med katalysator og bensin med bly tilsatt kunne ikke brukes på disse. Fra slutten av 1990-tallet ble det slutt på salg av bensin med bly tilsatt i Norge.

Fra tidlig 1990-tall ble det innført utslippskrav for biler som selges innenfor Europa, kalt Euro 0 til 6. Disse kravene setter tydelige grenser på hva en forbrenningsmotor kan slippe ut av eksosanlegget. Eurokravene startet på begynnelsen av 1990 tallet og er per 2022 kommet til Euro 6.

Fra begynnelsen av 1990–tallet til nå har kravene til utslipp blitt sterkt skjerpet for hver gang et nytt Eurokrav ble innført.

Tiltakene motorfabrikantene har gjort for å nå målene går blant annet ut på:

  • Konstruktive endringer av selve motoren, spesielt utformingen av forbrenningsrommet og de forhold som påvirker blandingsdannelsen (drivstoff/luft)
  • Optimal kontroll av bensinmengde, forstøving og tenningstidspunkt, ved hjelp av elektroniske systemer (se elektronisk motorstyring)
  • Resirkulering av eksosgass (se EGR) for å dempe de uønskede høye temperaturene i forbrenningsrommet slik at dannelsen av nitrogenoksider (NOx) reduseres kraftig
  • Tilførsel av luft inn i eksosmanifolden slik at uforbrente hydrokarboner inngår i en sekundær forbrenningsprosess gjennom eksosanlegget (termisk etterbrenning)
  • Forskjellige typer katalysatorer for å sette i gang en etterbrenning og reduksjon av de skadelige gassartene, blant annet NOx katalysator og treveiskatalysator
  • Partikkelfilter i eksosen for å samle opp sotpartikler og ved spesielle sykluser brenne opp sotpartiklene og rengjøre partikkelfilteret

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Bilens motor

Karl Alfred Wikse
Lektor