Bilager, bryllupsseremoni i middelalderen i visse germanske land. Brudeparet besteg i vitners nærvær det felles ekteskapelige leie. Selv etter at kirkelig vielse var kommet i bruk, fortsatte bilager å være den egentlige ekteskaps- og rettsstiftende seremoni. Derfor var det, når fyrster giftet seg ved stedfortreder, nødvendig at denne seremonien ble fullbyrdet, idet stedfortrederen et øyeblikk hvilte ved brudens side. Seremonien kalles på norsk oftest sengeledning eller sengeleiing. Den ble regnet som slutten på vielsen og foregikk i bryllupsgården, enten ved hjemkomsten fra kirken eller om kvelden. Om kvelden ble først bruden danset til soverommet med lysbærer foran, og så ble brudgommen hentet på samme måte. Brudeparet la seg på kne ved sengen, presten lyste velsignelsen og bad en bønn, og alle sang en salme. Dette var kirkelig seremoni lenge etter reformasjonen; den ble forbudt ved kirkeordinansen 1607. I forskjellige former holdt skikken seg i visse bygdelag like til slutten av 1800-tallet, men presten var da ikke med.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.