Bilager var en bryllupsseremoni som fant sted i middelalderen i en del germanske land. Brudeparet la seg i vitners nærvær i ektesengen. Selv etter at kirkelig vielse var innført, fortsatte bilager å være den egentlige ekteskaps- og rettsstiftende seremonien. Derfor var det, når fyrster giftet seg ved stedfortreder, nødvendig at denne seremonien ble fullbyrdet, idet stedfortrederen et øyeblikk hvilte ved brudens side.

Faktaboks

Etymologi
fra tysk Beilager; sammensatt av bei ‘hos, ved’ (se også bi) og Lager ‘leie’, avledet av liegen ‘ligge’
Også kjent som

sengeledning

Sengeledning

Seremonien kalles på norsk vanligvis sengeledning eller sengeleiing. Den ble regnet som slutten på vielsen og foregikk i bryllupsgården, enten ved hjemkomsten fra kirken eller om kvelden. Om kvelden ble først bruden danset til soverommet med en lysbærer foran, deretter ble brudgommen hentet på samme måte. Brudeparet la seg på kne ved sengen. Presten lyste velsignelsen og bad en bønn, og alle sang en salme. Dette var en kirkelig seremoni som fortsatte lenge etter reformasjonen; den ble forbudt ved kirkeordinansen 1607. I forskjellige former holdt skikken seg likevel i visse bygdelag like til slutten av 1800-tallet, men presten var da ikke med.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg