Bilens understell består av selve hjulene og det som holder dem på plass, og av bremser, styring, fjærer og støtdemper. I noen biler inneholder understellet også en fremre hjelperamme - noen ganger to - og da en foran som bærer motor og girkasse, og en bak som hjelper til å kontrollere bakhjulenes bevegelser. En av de mest vanlige metodene for å holde forhjulene på plass er fjærbenopplegg á la MacPherson. Her er fjær og støtdemper samlet i en «legg» som holder hjulet på plass, med riktig sporings- og styringsgeometri. Fjærbenet er nesten alltid støttet av et nedre festepunkt i karosseriet eller i en hjelperamme, for stabilitetens skyld, mens det øvre festet sitter i den indre skjermen eller karosserivangen. Hjulopphenget foran kompliseres når bilen er forhjulsdreven og har dessuten en tendens til å bli tungt.

Bakhjulsopphenget på forhjulsdrevne biler kan naturlig nok bygges ganske enkelt. Det som ofte kalles multilink system er et antall (ofte fem-seks) bærearmer som står i forskjellig vinkel, for å stage opp hjulet i x-, y- og z-retningen. Bakhjulsdrevne biler har et litt mer komplisert hjuloppheng bak. De mest kompliserte understellene finnes på allhjulsdrevne biler (AWD, All Wheel Drive).

Hva som er det «beste» hjulopphenget vil alltid være et spørsmål om hvor mye penger fabrikken satser og hva bileieren strengt tatt trenger. Generelt har de dyrere bilene et mer komfortabelt og avansert hjuloppheng enn de rimeligere bilene. Det teknisk beste hjulopphenget kan ses på løpsbiler av type Formel 1. Der styres hjulene vertikalt av parallelle bærearmer som slik sørger for at sporvidden hele tiden er den samme, og gjør at opphenget får så lavt tyngdepunkt og så stor stabilitet som mulig. Hjulene holdes svært godta fast, og bilens tendenser til nikking og neiing ved bremsing og akselerasjon, er nesten eliminert. Bilene går også ganske «flatt» selv gjennom skarpe kurver. De tenkte aksene (roll, yaw osv.) som bilen vrir seg rundt i lengderetningen og på tvers, ligger riktig plassert i forhold til hele bilens geometri, slik at hele systemet er i egenbalanse, uten store dynamiske reaksjoner. Uønskede, overraskende reaksjoner på massekreftene som påvirker en bil i fart, vil i kritiske situasjoner - i en vanlig familiebil - kunne føre til mangel på kontroll med veigrepet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.