Et av verdens mest moderne biltesteanlegg ligger på Torslanda utenfor Göteborg. Der driver (2009) Ford og Volvo avansert testing av alle slag. På bildet testes hva som skjer i bilen og med passasjerene (prøvedukker med måleinstrumenter) under en asymmetrisk kollisjon. Man tester prototyper og ferdige biler. Prototypen på bildet har andre stålkvaliteter i «buret» enn den vanlige.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bilens sikkerhetssystem består av aktive sikkerhetssystemer som skal forhindre ulykker skal skje, og passive sikkerhetssystemer som skal beskytte fører og passasjerer om ulykken er ute.

Aktive sikkerhetssystemer

ABS-bremser
ABS-bremser
Av .
Elektronisk kjørestabiliseringssystem
Elektronisk kjørestabiliseringssystem
Av .

Sikkerhetssystemer som skal forhindre ulykke er mange, blant annet diverse elektroniske systemer som blokkeringfrie bremser(ABS), antispinnsystemer, antisklisystem (ESP), trafikktilpasset fartsholder (adaptiv cruisekontroll), nødbremsassistanse, blindsonevarsler, filholder med flere. Det finnes også systemer som er med å bidrar til at ulykker reduseres, for eksempel ved å sikre bedre sikt (vindusviskere og spylere, varmetråder i ruter og speil, automatisk høyderegulering av hovedlys og gode lyskilder).

Passiv sikkerhetssystemer

Passiv sikkerhet skal sørge for at folk i bilen ikke skades selv om ulykken er ute. Det er her at polstring, setefester, setebelter og kollisjonsputer (Airbag) spiller en avgjørende rolle, ved siden av oppbygging av et sikkert karosseri som har evne til å motstå store krefter uten at selve kupeen trykkes sammen.

Karosseri

Karosseri
Eksempel på et selvbærende karosseri. I fronten ses tydelig bilenes kollisjonssone som komprimeres ved sammenstøt.
Av /Shutterstock.

Alt i 1920-årene demonstrerte flere bilfabrikker hvor «sikre» deres biler var ved å velte dem utfor en skråning og etterpå undersøke dem. Den noe mer vitenskapelige delen av utviklingen startet hos tyske Daimler Benz etter andre verdenskrig. Like før og under krigen videreutviklet flyingeniørene prinsippene med selvbærene såkalte skallkonstruksjoner, også kalt monocoque og semimonocoque. Tanken med disse er at også den ytre delen av en konstruksjon skal være med å ta opp belastningene utenifra.

Det går an å tenke seg bilen som et egg med en mengde hull og åpninger. Er eggeskallet ubrutt så er det meget sterkt, men den minste lille åpning svekker det. Ved å forsterke skallet rundt åpningene kan man lede belastningene rundt dem og videre bortover i skallet. Det var dette enkle prinsippet som ble starten på det selvbærende karosseriet. Dette er i sin tur helt avgjørende for hvor kollisjonssikker en bil er.

Frontkollisjoner utgjør cirka 50 prosent av alle trafikkuhell, og er den mest kritiske skadetypen. All bevegelsesenergi i bilen absorberes gjennom deformasjon av karosseriets frontparti og innover mot passasjerrommet. Bilens frontparti fungerer som en deformasjonssone, mens et sikkerhetsbur omgir selve passasjerrommet. Kollisjon med påkjørsel fra siden er representert med cirka 20 prosent. Ettersom det ikke er plass til særlige deformasjonssoner i bilens sider, må karosseriet ha stor sidestivhet i «buret» slik at deformasjonene ikke når inn til passasjerene. Kollisjon bakfra utgjør cirka 20 prosent av tilfellene; da fungerer bilens bakparti som deformasjonssone på samme måte som frontpartiet. De resterende 10 prosent av trafikkuhellene er eneulykker som utforkjøringer og velt. Dette stiller store krav til styrken i takkonstruksjonen, som også er en del av sikkerhetsburet.

Eksteriørsikkerhet

Eksteriørsikkerhet betyr utvendig utforming av bilen for å redusere omfanget av skade på fotgjengere, syklister og motorsykler ved trafikkuhell. Dette oppnår man blant annet ved et forstørret frontparti slik at kroppen ikke treffer en skarp kant, men en større, gjerne buet flate som lar seg trykke inn. Følgeskader av en kollisjon oppstår når vedkommende slynges over panserforkanten og bakover, og treffer frontruten eller presser panseret slik at fotgjenger treffer motoren.

Om panseret er bygd slik at det dyttes opp et antall centimeter i kollisjonen, hjelper dette den påkjørte som da får et «mykere» møte med bilens øvre parti. Dette har enkelte fabrikanter løst ved å ha en pyroteknisk utløsning ved panseret som enten løfter panseret i bakkant eller at det blir blåst opp en airbag på panseret som en fotgjenger kan lande på for å begrense skaden på fotgjenger. Disse innretningene har sensorer i støtfangeren fremme som registrerer en eventuell påkjørsel av en fotgjenger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg