Bibliografisk klassifikasjon er en aktivitet knyttet til ordning av dokumenter og gjenstander, vanligvis betegnet som klassifisering. Klassifisering vil si etablering av koder (klassebetegnelser, arkivnummer) som i hovedsak sier noe om hva dokumentet handler om eller hva gjenstanden er.

Hjelpemiddelet er et indekseringsspråk med tilordnet notasjon i form av et klassifikasjonsskjema eller en arkivnøkkel. Slike skjema eller nøkler er gjerne bygget opp slik at de fleste emner kan presenteres innen rammen av brede hovedklasser og underklasser og innen disse igjen fra de mest generelle til de mer spesifikke. Et allment krav til slike skjema er at de skal være uttømmende (plass til alt) og at de enkelte klasser helst skal utelukke hverandre.

Ofte må klassebetegnelsene etableres ved hjelp av syntese av flere ledd på grunn av emnets kompleksitet. Derfor har de fleste skjema detaljerte regler for slik sammenstilling - en slags syntaks (siteringsordning).

De mest kjente skjema (klassifikasjonssystemer) innen bibliotekfaget er Dewey Decimal Classification (DDC), Universal Decimal Classification (UDC) og Library of Congress Classification (LC). I Norge benyttes DDK mest - en norskspråklig versjon av DDC med noen tilpasninger for norske forhold.

Arkivnøklene krever større spesifisitet og er gjerne etablert med utgangspunkt i særlige behov innen geopolitiske områder, administrative inndelinger, bransjer og organisasjoner.

Museene har sitt Outline of Cultural Materials, et antropologisk klassifikasjonsskjema som finnes i flere versjoner for anvendelse alt etter samlingenes omfang og art.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.