Fototropisme
Fototropisme er vekstbevegelser hos planter som skyldes ensidig lyspåvirkning. På grunn av plantehormonet auxin vil planten merke hvor lyskilden er, og strekke seg i denne retningen.
Fototropisme
Av /Shutterstock.

Bevegelse hos planter forekommer både hos fritt bevegelige og fastsittende planter. Bevegelser fører til at planten kommer i en gunstigere posisjon i forhold til omgivelsene eller den unngår en ugunstig posisjon.

De fleste bevegelser er induserte bevegelser, det vil si at det kommer en fysisk eller kjemisk stimulus (pirring) fra plantens omgivelser. Stimulusen fanges opp av planten (persepsjon) og gjennom visse biokjemiske og fysiologiske prosesser overføres signalet (transduksjon) til en respons, som viser seg ved en bevegelse. For at bevegelsen skal komme i gang, må stimulusen være over en viss terskelverdi. Det er allikevel slik at en stimulus som setter i gang en bevegelse ikke tilfører planten energi. Energibehovet ved den fysiske bevegelsen må derfor dekkes av plantens egne energiressurser.

Mange bevegelser er autonome, det vil si at det er indre årsaker i planten som fører til en bevegelse. Et eksempel på dette er slyngplanter som klatrer i spiral oppover en støtte, uavhengig av ytre faktorer. Forholdene omkring autonome bevegelser er imidlertid ennå stort sett lite kjent.

Frie bevegelser

Frie bevegelser er meget vanlig hos laverestående planter. Hos bakterier, encellete alger og hos mange sporer og hannlige kjønnsceller skjer bevegelser ved hjelp av svingtråder (flageller). Slimsopper har ofte krypende bevegelser som en amøbe.

Frie bevegelser er som regel retningsbestemt av en ytre faktor og kalles da taksier. De er oftest fremkalt av kjemiske stoffer (kjemotaksis) eller lys (fototaksis). Også inne i de enkelte cellene foregår det bevegelse, idet deler av cytoplasma strømmer rundt i cellen. Denne bevegelsen skyldes aktivitet av mikrofilamenter, som er svært tynne (cirka 7 nanometer tykke) tråder, bygd opp av det sammentrekkbare proteinet aktin, som også finnes i musklene våre.

Tropisme

Auxiner
Auxiner er plantehormoner som påvirker veksten. På bildet til venstre er lyset midtstilt, og auxinene er jevnt fordelt i stengelen. I bildet i midten og til høyre er lyskilden forskjøvet til høyre. Auxinene vil da trekke over til venstre i stengelen og stimulere vekst der. Stengelen vil da vokse mot høyre - i retning lyskilden.
Auxiner
Av /Shutterstock.

Hos de fastsittende plantene er det gjerne de enkelte organene (rot, stengel, blad, blomsterblad) som beveger seg. En type slike bevegelser er tropismer som skyldes ensidig påvirkning (stimulus) for eksempel av

Tropisme er en bevegelse av for eksempel en stengel mot en ensidig lyskilde eller bort fra tyngdekraftens retning. Tropismer er vekstbevegelser, det vil si de skyldes at strekningsveksten (lengdeveksten) er forskjellig på motsatte sider av for eksempel en stengel, slik at denne bøyer seg mot (positiv reaksjon) eller bort fra (negativ reaksjon) den påvirkende faktoren. Årsaken til den ulike veksthastigheten er at konsentrasjonen av et plantehormon, for eksempel auxin, er forskjellig på de to sider. Man kjenner imidlertid lite til mekanismene som fører til den ujevne fordelingen av plantehormon.

Etter at krumningsbevegelsen har foregått, vil krumningen ofte gå noe tilbake; det utløses altså en motreaksjon, autotropisme, som skyldes indre faktorer. Det er bare plantens yngste deler, med evne til lengdevekst, som kan vise tropisme.

Nastier

Tulipaner
Når tulipaner åpner seg, skyldes det vekstbevegelser.
Tulipaner
Av /Shutterstock.

Nastier er bevegelser som i motsetning til tropismer ikke er retningsbestemt, men bestemt av planteorganets oppbygning. Bevegelsen kan fremkomme enten ved ulik vekst på motsatte sider av et organ (vekstbevegelser) eller ved endringer i saftspenningen (turgorbevegelser).

Vekstbevegelser

Åpning og lukning av blomster, som er tydelig blant annet hos tulipan og krokus, skyldes forskjellig veksthastighet på blomsterbladenes over- og underside, som igjen skyldes endringer i temperatur (termonasti) eller lys (fotonasti). Når undersiden vokser hurtigst, lukker blomsten seg, mens den åpner seg når oversiden vokser hurtigst.

Turgorbevegelser

Gresskarplante som klatrer
Når klatreplanter fester seg til en vegg, plante eller en tråd kalles det thigmonasti.
Gresskarplante som klatrer
Av /Shutterstock.

Til nastiske turgorbevegelser hører bevegelser som utløses ved pirring (seismonasti), som når berberis' pollenbærere beveges raskt innover ved kontakt med et insekt, eller mer varig berøring (thigmonasti), som når klatreplanter fester seg til en vegg eller en annen plante.

Søvnbevegelser (nyktinasti) kan skyldes endringer i lys og temperatur eller være autonome, det vil si uavhengig av ytre faktorer. Dette finner man blant annet hos gjøkesyre, kløver og andre erteblomstrede, som har blader som skifter stilling morgen og kveld (dag- og nattstilling).

Også spalteåpningenes lukkeceller reagerer nastisk når de åpner eller lukker spalten. Her er det dels fotonasti, dels hydronasti (ved endringer i vanntilgangen). Andre nastiske bevegelser skyldes kjemiske stoffer (kjemonasti).

Fysiske bevegelser

Til bevegelser hos planter hører også en del rent fysiske bevegelser. Endringer i vanninnholdet i døde celler og i cellevegger kan føre til at blant annet pollensekker, kapselfrukter og bregnesporangier sprekker opp, slik at pollen, frø eller sporer blir spredt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg