Både fritt bevegelige og fastsittende planter kan til en viss grad bevege seg. Bevegelser fører til at planten kommer i en gunstigere posisjon i forhold til omgivelsene eller den unngår en ugunstig posisjon. De fleste bevegelser er induserte bevegelser, dvs. at det fra plantens omgivelser kommer en fysisk eller kjemisk stimulus (pirring). Denne oppfanges av planten (persepsjon) og gjennom visse biokjemiske og fysiologiske prosesser overføres signalet (transduksjon) til en respons, som viser seg ved en bevegelse. For at bevegelsen skal komme i gang, må stimulus være over en viss terskelverdi. Det er allikevel slik at en stimulus som induserer en bevegelse ikke tilfører planten energi. Energibehovet ved den fysiske bevegelsen må derfor dekkes av plantens egne energiresurser. Mange bevegelser er imidlertid autonome, dvs. at det er indre årsaker i planten som fører til en bevegelse. Et eksempel på dette er slyngplanter som klatrer i spiral oppover en støtte, uavhengig av ytre faktorer. Forholdene omkring autonome bevegelser er imidlertid ennå stort sett lite kjent.

Frie bevegelser er meget vanlig hos laverestående planter. Hos bakterier, encellete alger og hos mange sporer og hannlige kjønnsceller skjer bevegelser ved hjelp av svingtråder (flageller). Myxomyceter (slimsopp) har ofte krypende bevegelser som en amøbe. Frie bevegelser er som regel retningsbestemt av en ytre faktor og kalles da taksier, se taksis. De er oftest fremkalt av kjemiske stoffer (kjemotaksis) eller lys (fototaksis). Også inne i de enkelte cellene foregår det bevegelse, idet deler av cytoplasma strømmer rundt i cellen. Denne bevegelsen skyldes aktivitet av mikrofilamenter, som er meget tynne (ca. 7 nm) tråder, bygd opp av det kontraktile proteinet aktin, som også finnes i våre muskler.

Hos de fastsittende plantene er det gjerne de enkelte organene: rot, stengel, blad eller blomsterblad som beveger seg. En type av slike bevegelser er tropismer som skyldes ensidig påvirkning (stimulus) f.eks. av lys (fototropisme (bot.)), tyngdekraften (gravitropisme), berøring (thigmotropisme) eller kjemiske stoffer (kjemotropisme). Tropisme er en bevegelse av f.eks. en stengel mot en ensidig lyskilde eller bort fra tyngdekraftens retning. Tropismer er vekstbevegelser, dvs. de skyldes at strekningsveksten (lengdeveksten) er forskjellig på motsatte sider av f.eks. en stengel, slik at denne bøyer seg mot (positiv reaksjon) eller bort fra (negativ reaksjon) den påvirkende faktoren. Årsaken til den ulike veksthastigheten er at konsentrasjonen av et plantehormon, f.eks. auxin, er forskjellig på de to sider. Man kjenner imidlertid lite til mekanismene som fører til den ujevne fordelingen av plantehormon. Etter at krumningsbevegelsen har foregått, vil krumningen ofte gå noe tilbake; det utløses altså en motreaksjon, autotropisme, som skyldes indre faktorer. Det er bare plantens yngste deler, med evne til lengdevekst, som kan vise tropisme.

Nastier er bevegelser som i motsetning til tropismer ikke er retningsbestemt, men bestemt av planteorganets morfologi (bygning). Bevegelsen kan fremkomme enten ved ulik vekst på motsatte sider av et organ (vekstbevegelser) eller ved endringer i saftspenningen (turgorbevegelser). Åpning og lukning av blomster, tydelig f.eks. hos tulipan og krokus, er betinget av forskjellig veksthastighet på blomsterbladenes over- og underside, som igjen skyldes endringer i temperatur (termonasti) eller lys (fotonasti). Når undersiden vokser hurtigst, lukker blomsten seg, mens den åpner seg når oversiden vokser hurtigst.

Til nastiske turgorbevegelser hører bevegelser som utløses ved pirring (seismonasti), som når berberis' pollenbærere beveges raskt innover ved kontakt med et insekt, eller mer varig berøring (thigmonasti), som når klatreplanter fester seg til en vegg eller en annen plante. Søvnbevegelser (nyktinasti) kan skyldes endringer i lys og temperatur eller være autonome, dvs. uavhengig av ytre faktorer. Dette finner man bl.a. hos gjøkesyre, kløver og andre erteblomstrede, som har blader som skifter stilling morgen og kveld (dag- og nattstilling).

Også spalteåpningenes lukkeceller reagerer nastisk når de åpner eller lukker spalten. Her er det dels fotonasti, dels hydronasti (ved endringer i vanntilgangen). Andre nastiske bevegelser skyldes kjemiske stoffer (kjemonasti).

Til bevegelser hos planter hører også en del rent fysiske bevegelser. Endringer i vanninnholdet i døde celler og i cellevegger kan føre til at bl.a. pollensekker, kapselfrukter og bregnesporangier sprekker opp, slik at pollen, frø eller sporer blir spredt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.