betongskrog

Betongskroget blir ofte brukt i ulike lekterkonstruksjoner.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Betongskrog er skipsskrog laget i betong.

Faktaboks

Etymologi
av fransk béton, ‘jordbek’
Også kjent som

ferrosement

Fartøy av betong er forholdsvis lite vanlig, men brukes ofte i konstruksjon av lektere, tidligere i et mindretalls transportskip og enkeltvis noen fritidsfartøy. Historisk har betongskrog vært knyttet til lavkonjunkturer og krig, og av den grunn mangel på stål.

Konstruksjon

Et betongskrog bygges ved å legge et relativt normalt skjelett til fartøyet i stål, bestående av kjølbjelke, stevner og spant. Deretter tilføyes armeringsjern og tidvis hønsenetting for å styrke skroget. Etter at grunnkonstruksjonen er bygget, støpes skroget av en betongblanding med relativt høyt sandinnhold. Dette blandingsforholdet ligger nærmere sement enn betong, og denne armerte sementblandingen kalles alternativt for ferrosement.

Korrekt konstruerte betongskrog har mange av de samme tekniske kvalitetene som både stål- og treskrog, men ligner i størst grad på glassfiberskrog. Kjente problem som brannfare, råte, rust eller osmose er i liten grad gjeldende for betongskrog, i tillegg til at skroget isolerer bedre mot varme og kulde.

Selv om anskaffelsen av betong og materialer er billig i forhold til eksempelvis stål, er konstruksjonen arbeidskrevende og begrenser lønnsomheten ved masseproduksjon. Driftskostnadene vil ofte være høye grunnet det 25–30 millimeter tykke skroget. Dette øker vekten og massen som skal gjennom vannet, begrenser i større grad lasteevnen, og ressursforbruket per nettotonn blir høyere.

Historie

DS Namsenfjord var 26 meter langt, og konstruert av Nicolay Knudtzon Fougner.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Utviklingen av moderne betong på 1800-tallet fulgte i stor grad utviklingen av stål, og samtidig som de første jernkompositt- eller stålskrogene ble sjøsatt, ble også betongskrogene bygget. Det sannsynligvis første betongskroget, en mindre robåt, ble konstruert i 1848 av den franske oppfinneren Joseph-Louis Lambot (1814–1887). Utover siste halvdel av 1800-tallet ble lektere i betong konstruert for elvetrafikk i flere europeiske stater, og italienske ingeniører utviklet mindre prototyper av skipsskrog rundt århundreskiftet.

Under første halvdel av 1900-tallet hadde flere store industrinasjoner videreutviklet betonglektere, og prøvde ut ulike varianter av betongskrog for skip. Norge hadde stor tilgang på betong og nødvendig kompetanse for å bygge denne typen skrog. Nicolay Knudtzon Fougner (1884–1969) konstruerte i 1917 verdens første sjødyktige betongskip, motorskipet «Namsenfjord», som ble sjøsatt i Moss 5. august 1917.

Fougners Staal-Beton Skibsbygningscompani A/S gjennomførte flere ordrer samme år, samtidig som Fougner ledet en amerikansk studie av denne teknologien til bruk i krigsinnsatsen av USA. Mot slutten av første verdenskrig ble det imidlertid klart at så lenge stålprisene var lave, var betongskrog dyrere i produksjon og drift enn stålskrog, og de ulike prosjektene ble avsluttet. Mot siste halvdel av andre verdenskrig, da stålprisene igjen ble høye, gikk USA og andre europeiske stater tilbake til betongskrog som blant annet ble brukt under invasjonen av Normandie.

Etter krigen har betongskrog stort sett vært underlegent i forhold til stålskrog. En del fritidsfartøy har blitt konstruert i Norge av privatpersoner. Nederland har gjennom etterkrigstiden i størst grad tatt i bruk betongskrogteknologi. Etter årtusenskiftet er det på ny en interesse for betongskrog, der Kværner, Aker og andre aktører planlegger å videreutvikle betongskrogene sammen med kompetansen fra condeep-teknologien til bruk i flytende havvindsanlegg i Nordsjøen og på østkysten av Nord-Amerika.

Flere moloer i Norge og utlandet kan bestå av rester fra gamle betongskrog.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg