Betonglignende materialer har vært laget siden oldtiden. Egypterne brukte gips som bindemiddel. Dette materialet var løselig i vann, men ble allikevel benyttet i pyramidene. Grekere og romere brente kalk til fremstilling av murmørtel, og fikk dermed et pulver som herder ved blanding med vann, og som deretter blir vannbestandig. Romerne brukte betong bl.a. til badeanlegg og vannledninger. Den romerske betongen bestod av brent kalk, vulkansk aske og knust teglstein. Pantheonkuppelen i Roma, som ble fullført ca. 140 e.Kr., er et av de mest kjente eksempler på romernes bruk av betong.

Fremstilling av sement ved å brenne en blanding av leire og kalk ble utviklet på 1800-tallet i Storbritannia. Denne sementtypen kalles fortsatt portlandsement fordi betongtypen som fremtilles av portlandssementen, ligner steiner man finner på øya Portland på Englands sørkyst.

Omkring 1890 ble betong et vanlig byggemateriale, og man la også inn armering for å ta opp strekkpåkjenning. Se armert betong.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.