Betingelse, brukes i flere betydninger om rettslige forhold. Man taler om ekteskapsbetingelse, betingelse for testamenters gyldighet, valgbarhetsbetingelse, straffbarhetsbetingelse osv. I dagligtale finner man ofte ordet brukt om alle nærmere bestemmelser som er truffet i en rettshandel, f.eks. de enkelte bestemmelser i en kontrakt.

Betingelse i egentlig forstand vil i privatrettslige forhold si en bestemmelse i en rettshandel, som går ut på at rett og plikt skal være avhengig av en fremtidig, uviss begivenhet. Gjelder det ukjente, om enn allerede inntrufne begivenheter, eller noe som nødvendigvis må inntre, f.eks. en persons død, taler man om uegentlig betingelse. Av vesentlig interesse er skillet mellom suspensiv og resolutiv betingelse.

Suspensiv (oppsettende) betingelse er når en rettshandels virkning er gjort avhengig av at betingelsen inntrer (f.eks. A lover B 1000 kr hvis han består en eksamen).

Resolutiv (avbrytende) betingelse er når opphøret av det rettsforhold som stiftes ved rettshandelen, avhenger av betingelsens inntreden (f.eks. A lover B 500 kr årlig inntil hun gifter seg). Forskjellig fra betingelse er tidsfrister, som likeledes enten kan være suspensive eller resolutive.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.