betennelsesdempende midler

Betennelsesdempende midler er legemidler som kan dempe betennelse i tillegg til å virke smertestillende og febernedsettende. De virker ved å hemme betennelsesprosesser i kroppen, spesielt i muskler og ledd. Legemidlene brukes mye i enkel smertebehandling og i behandling av revmatiske sykdommer.

Faktaboks

Også kjent som

antiinflammatoriske midler

antiflogistika

Ulike typer betennelsesdempende midler

Det finnes flere hovedtyper betennelsesdempende legemidler:

  • NSAID-preparater (ikke-steroide antiinflammatoriske midler)
  • selektive COX-hemmere
  • DMARDs
  • glukokortikoider

COX-hemmere (NSAIDs og koksiber)

Denne typen betennelsesdempende legemidler virker ved å hemme enzymet syklooksygenase (COX), som er aktivt ved betennelsesprosesser i kroppen. Det finnes to typer av enzymet COX: COX-1 og COX-2. Legemidlene i denne gruppen kan derfor deles inn etter hvilket av disse enzymene de hovedsakelig hemmer.

Det deles gjerne inn i de tradisjonelle NSAIDs og coxiber (COX-2-selektive hemmere). NSAIDs er mye brukt og kan kjøpes reseptfritt på apotek. Coxiber er derimot reseptbelagt. Når denne typen betennelsesdempende legemidler brukes i behandling av revmatiske sykdommer er det snakk om symptomdempende behandling (se antirevmatika).

Antirevmatika og DMARDs

DMARDs står for disease modifying antirheumatic drugs, og brukes i behandling av revmatiske sykdommer. Legemidlene virker ved å påvirke immunsystemet, som fører til en demping av selve sykdomsprosessen. Overordnet er DMARDs delt inn etter måten de er fremstilt på, enten syntetisk eller fra levende organismer. Metotreksat og sulfazalasin er eksempler på legemidler som er fremstilt syntetisk. Legemidlene som er fremstilt fra levende organismer kalles biologiske legemidler og deles videre inn etter hva slags virkningsmekanisme de har. Ved revmatiske sykdommer er betennelsescytokiner, interleukiner og antigenet TNF-alfa viktige for utviklingen av sykdommen. Det er derfor utviklet legemidler som har som mål å hemme disse stoffene. Etanercept (Benepali) og tocilizumab (RoActemra) er eksempler på biologiske legemidler, som hemmer henholdsvis TNF-alfa og interleukin-6.

Legemidlene nevnt i denne gruppen kalles også immundempendelegemidler,og kan ha fler bruksområder enn kun revmatisk sykdom. De fleste av disse brukes hovedsakelig mot reumatiske sykdommer og har derfor fått det overordnede navnet antirevmatika.

Glukokortikoider

Glukokortikoider er en gruppe steroidhormoner som virker betennelsesdempende, i tillegg til å kunne påvirke immunsystemet i kroppen. Dette utnyttes i legemiddelbehandling og de er derfor mye brukt ved behandling av revmatiske sykdommer. I tillegg brukes glukokortikoider hyppig ved astma og da spesielt som inhalasjonsbehandling.

Glukokortikoider virker ved å hemme frisetting av en rekke betennelsesfaktorer i kroppen, spesielt leukotriener og prostaglandiner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg