beteflue

Betefluen legger egg på meldeplanter, og larvene spiser seg gjennom bladkjøttet.
Av /Colorado State University.
Lisens: CC BY 3.0

Artikkelstart

Beteflue er en art av tovinge i familie Anthomyiidae. Betefluen angriper bladene av planter i meldeunderfamilien.

Faktaboks

Også kjent som

Pegomya hyoscyami

Beskrivelse

Betefluen er en 6 mm lang grå flue med gulbrune ben som minner kålfluene. Hannen har en rødgul stripe mellom øynene. Eggene er kun 1 mm lange, smale og hvite. Puppen er rødbrun. Larvene er gråhvite og blir mellom 7-8 mm når de er ferdig utvokst.

Levevis

Beteflua overvintrer som puppe. Hver hunnflue kan legge omtrent 300 egg. Eggene legges i mai–juni og klekkingen starter etter omtrent en uke. Eggene legges side ved side på undersiden av bladenebete, spesielt på fôrbete, rødbete, sukkerbete, bladbete, spinat og ugrasplanter i underfamilien melder, særlig meldestokk.

Nyklekte larver borer seg raskt inn i bladet og lager minerer. Larvene er hvite og uten uten ben, med redusert hode (de har kun to munnkroker til fødeopptak, se tovinger). De lager først lyse gangminer som etter hvert utvides til store brune plateminer. Larvene er fullvoksne etter omtrent to uker, da forpupper de seg i jorda, men noen larver kan forpuppe seg i minene.

Skaden er størst på unge planter og i tørkeperioder, spesielt på Sør-Vestlandet og langs Oslofjorden.

Utbredelse

Beteflua er funnet så langt nord som i Troms, men effektene er størst i Rogaland, Hordaland, Vestfold, Østfold og Akershus.

Skade

Betefluen opptrer periodisk som skadedyr, med to generasjoner i året.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg