betalingsvillighet

Betalingsvillighet, den høyeste pris en kjøper er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode. Den gir uttrykk for den behovstilfredsstillelsen kjøperen vil ha av et gode (vare eller tjeneste). Den enkeltes betalingsvillighet for en vare danner grunnlaget for etterspørselsfunskjonen til denne varen i markedet.

Betalingsvilligheten kan som regel ikke registreres i faktiske markeder fordi kjøperne ikke betaler det de er villig til, men betaler en fast pris som fastsettes i markedet. Mange konsumenter vil derfor betale mindre enn betalingsvilligheten sin for et gode, og de får da et konsumentoverskudd. Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom betalingsvilligheten for en vare og den prisen en konsument faktisk betaler for varen.

I mange tilfeller har forskere og myndigheter interesse av å finne ut av befolkningens samlede betalingsvillighet for ulike goder som kan tilbys av myndighetene, for eksempel kollektive goder, i forbindelse med kostnad-nytte-analyser. Da kan man forsøke å finne betalingsvilligheten gjennom spørreundersøkelser: Hvor mye er du villig til å betale for å få støyen fra motorveien redusert til det halve?

Å bruke betalingsvillighet for å vurdere om man skal gjøre inngrep i natur, bringer fram noen prinsipielle og aktuelle problem med denne metoden. Folks betalingsvillighet er ingen sikkerhet for å unngå ytterligere tap av biologisk mangfold, oppdeling av leveområder for dyr og planter, eller økte utslipp av klimagasser. Når man legger til grunn betalingsvillighet som mål på nytte, så er det ingen sikkerhet for å opprettholde slike naturlige systemer.

I mange tilfeller vil betalingsvilligheten være privat informasjon, og dette kan gi opphav til en situasjon med asymmetrisk informasjon. Da er det ikke sikkert at det er i konsumentenes egeninteresse å oppgi sin sanne betalingsvillighet.