(av nederl.). Sjøuttrykk, opptegnelser som skal gjøres (og innføres i dagboken) om et skips tilbakelagte vei. Skipets sted etter bestikket er dets geografiske bredde og lengde, regnet ut på grunnlag av kurser og distanser.

Utregning av bestikket, bestikkoppgjøret, grunner seg på beregning av rettvinklede trekanter. Før landet slippes av syne, bestemmer navigatøren sin plass ved hjelp av peilinger (vinkelmålinger) eller peiling og avstandsmåling. Dette sted danner utgangspunktet for bestikkberegningen. Hypotenusen i trekanten er den utseilte distanse. Den blir bestemt ved en logg, som er en distanse- og fartsmåler. Den ene katet følger meridianen gjennom avfarende sted og til breddesirkelen gjennom påkommende sted. Lengden av denne katet i nautiske mil er forandret bredde (uttrykt i breddeminutter). Den annen katet går i parallellsirkelens retning gjennom avfarende sted. Lengden av denne katet målt i nautiske mil heter avvikningen. Den blir så regnet om til forandret lengde (uttrykt i lengdeminutter), dvs. det ekvatorstykke som svarer til avvikningen. Ved denne omregning bruker navigatøren middelbredden av «avfarende» og «påkommende» steds bredde, og regneoppgaven blir derfor kalt middelbreddeseilas.

Den vinkel som utseilt distanse, hypotenusen i det nevnte triangel, danner med meridianen gjennom avfarende sted, kalles rettvisende kurs. Kursen bestemmes ved hjelp av kompasset. Når man kjenner rettvisende kurs og distanse, kan man finne den tilsvarende forandrede bredde og avvikning i spesielle navigasjonstabeller, bestikktabeller.

Har man seilt flere forskjellige kurser og skal gjøre opp bestikket, søker man først den forandrede breddes kurs og den avvikning hver enkelt kurs gir. Så slår man disse (kobler) forandrede bredder og avvikninger sammen til én forandret bredde og én avvikning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.