Beskyttelseslikhet, det forhold i naturen at dyrene ligner omgivelsene.

Den vanligste formen for beskyttelseslikhet er at dyrene har samme farge som omgivelsene. Høyarktiske dyr som for eksempel isbjørn og polarhare er alltid hvite, mens i land med snø bare om vinteren skifter mange dyr farge og er hvite bare på denne årstiden (f.eks. hare, rype, røyskatt). Arter som lever i åpen skog hvor lys og skygge veksler, er ofte stripet eller flekket. Lys underside og mørk overside er godt utviklet hos fisk som lever fritt i vannmassene.

De mest utpregede typer av beskyttelseslikhet finnes hos dyr som ikke alene i farge, men også i form, ligner ting i omgivelsene. Blant de mange bladlignende insekter kan nevnes de tropiske «vandreblad» og bladsommerfugler, mens «vandrepinnene» og flere målerlarver ligner tørre grener og kvister; noen sikader ser ut som torner. Også de australske algefiskene og mange av Sargassosjøens dyrearter viser påfallende formlikhet med omgivelsene. Adskillige dyr har evne til å skifte farge etter omgivelsene, f.eks. flyndrene (se fargeskiftning).

En spesiell form for beskyttelseslikhet innebærer at uskadelige insekter ligner giftige eller uspiselige insekter, se mimikry.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.