Besøksforbud er midlertidige forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted eller å kontakte en bestemt person.

Besøksforbud

Etter regler som er gitt i straffeprosessloven kap. 17A vil påtalemyndigheten kunne nedlegge besøksforbud uten at dette behøver å være et ledd i en strafferettslig reaksjon. Bestemmelsen er fremtidsrettet, og vilkåret er at det er grunn til å tro at vedkommende ellers ville begå en straffbar handling overfor en annen person, forfølge en annen person eller på annet vis krenke en annens fred. Formålet med reglene er å øke tryggheten for ofre for vold, trusler og trakassering, særlig i forbindelse med vold i nære relasjoner og mishandling.

Et besøksforbud kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys å oppholde seg på et bestemt sted eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for at vedkommende kan begå en straffbar handling overfor en annen, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen fem dager bringe beslutningen inn for retten som avgjør spørsmålet om besøksforbud dersom den forbudet er ilagt krever rettslig prøving. I situasjoner der det er gitt besøksforbud i eget hjem, skal saken alltid forelegges en dommer. Også påtalemyndighetens beslutning om avslag på begjæring om besøksforbud kan av fornærmede bringes inn for retten. Besøksforbudet kan høyst gjelde for ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Overtredelse av besøksforbudet er straffbart.

Den som bryter et besøksforbud kan pågripes og varetektsfengsles, og vil kunne straffes for overtredelsen. Ved gjentatte brudd på besøksforbud vil politiet normalt fremstille vedkommende for varetekt, og ved iretteføring av saken påstå ubetinget fengsel.

Dersom en straffesak ender med en fellende dom, kan besøksforbudet gjøres mer permanent gjennom dom på kontaktforbud i inntil fem år eller for alltid etter straffelovens § 57. Dette regnes som et rettighetstap og er en del av straffen. Det kan også gjennomføres ved at den kontaktforbudet retter seg mot ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for. Et ilagt kontaktforbud kan kreves prøvet rettslig på nytt av den forbudet retter seg mot etter at det har gått tre år. Brudd på kontaktforbud straffes på samme måte som brudd på besøksforbud.

Oppholdsforbud

Ved fare for voldsutøvelse som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper av personer der det på begge sider brukes voldelige midler, kan påtalemyndigheten midlertidig forby en eller flere personer som tilhører eller har tilknytning til en av gruppene å oppholde seg på en eller flere eiendommer som er tilholdssted for en av gruppene. Vilkåret er at det på grunn av vedkommendes opphold der er grunn til å frykte at voldsutøvelsen kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av tilholdsstedet.

Etter en lovendring foretatt i 2003 i straffeprosessloven § 222c er påtalemyndigheten gitt en adgang til å forby en person under 15 år å oppholde seg på et bestemt sted dersom det er grunn til å tro at opphold på stedet øker faren for at person begår en handling som ellers ville ha vært straffbar, jf. at den kriminelle lavalder er 15 år. Dersom vergen ikke samtykker i oppholdsforbudet, må påtalemyndigheten snarest mulig og så vidt mulig innen fem dager bringe saken inn for retten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (5)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Det kommer ikke klart frem av denne artikkelen at kontaktforbud er en egen juridisk term for når en person ikke tillates å oppholde seg i bestemte områder eller forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person (straffeloven § 57). Ordet «besøksforbud» er så vidt jeg kan se ikke nevnt i kap. 10 i det hele tatt. Jeg er oppmerksom på at «besøksforbud» er det vanlig brukte ordet, og det gir mening at det er oppslagsordet (slik at folk skal lettere greie å finne artikkelen), men det burde tidlig presiseres at terminologien som brukes i strafferetten er «kontaktforbud».

svarte sigmund mohn

"Kontaktforbud" og "besøksforbud" er de rettslige begrepene for det samme innholdet men i form av henholdsvis en straffereaksjon ilagt av domstol (strl.§57) og et tvangsmiddel ilagt av påtalemyndighet (strprl.222a). Begge deler kan gjelde både sted/område (opphold) og person (forfølgelse, besøk, kontakt). "Besøksforbud" er altså korrekt når man snakker om tvangsmiddelet, men noe upresist kanskje at det står i artikkel at besøksforbudet "gjøres mer langvarig" ved idømt kontaktforbud, for selv om innholdet blir forlenget er det ikke lenger et besøksforbud i rettslig forstand. (I tillegg kommer altså "oppholdsforbud" som nevnt i strpl. §222b og §222c, samt "bortvisning" i henhold til politilovens §7. Lett å rote!)

OBS: lenken nederst i artikkelen til Strpl. kapittel 17A fører til kapittel 17 (som er noe annet).

svarte John Christian Elden

Besøksforbud og oppholdsforbud er terminologien som brukes i straffeprosessloven om tvangsmidler. Kontaktforbud er terminologien som brukes i straffeloven om straffereaksjon. Se nærmere under denne overskriften. Ellers er det språklig rettet noe nå.

skrev Cecilie Bedsvaag

Kan kontaktforbud ilegges i en sivilsak uten at vilkåret om "straffbar handling" i strl § 57 (1) er oppfylt?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg