bergiusprosessen – Store norske leksikon

Bergiusprosessen er en metode for fremstilling av syntetisk, flytende brensel ved hjelp av hydrogenering av brunkull. Prosessen ble først utviklet av den tyske kjemikeren Friedrich Bergius i 1911.

Faktaboks

Etymologi: etter den tyske kjemikeren Friedrich Bergius (1884–1949)

Prosessen ble opparbeidet til kommersiell skala i Tyskland i løpet av første verdenskrig. Sammen med Fischer–Tropsch-prosessen, som ble utviklet senere, ble den brukt til å forsyne Tyskland med oljeprodukter fram til slutten av andre verdenskrig.

Metode

I prosessen blandes oppmalt brunkull med tungolje som er gjenvunnet fra en tidligere prosess. Denne blandingen, sammen med hydrogen, pumpes inn i en reaktor som holder en temperatur på mellom 400 og 450 ^oC, og et trykk på 20-70 megapascal (MPa)

Prosessen krever en katalysator som kan være basert på wolfram, molybden eller tinn. Katalysator med jernoksid har også blitt brukt. Lettere og tyngre fraksjoner fra flytendegjort olje skilles fra asken for å produsere ulike oljeprodukter. Ett tonn kull kan gi rundt 160 liter bensin, 190 liter diesel og 130 liter brenselolje. Høy effektivitet gjør at over 97 prosent av innmatet karbon kan bli omdannet til syntetisk brensel. Problemer knyttet til erosjon og vanskeligheter med å skille asken fra tyngre oljefraksjoner har likevel gjort at denne prosessen ikke er tatt i kommersiell bruk etter andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Raffinering

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt