Berg- og dalbanen Thundercoasteri Tusenfryd har en maksimumshastighet på 95 km/t, banelengden er 950 meter og den bratteste bakken er 57 grader. Da banen stod ferdig 2001 var den Nord-Europas høyeste klassiske berg- og dalbane med sine 39 meter.

Tusenfryd/Ole Walter Jacobsen. begrenset

Berg- og dalbane, attraksjon i fornøyelsesparker der publikum sitter fastspent i vogner som kjører på en bane med bratte bakker og krappe svinger. Klassiske berg- og dalbaner bruker bare gravitasjonen som drivkraft. Vognene heises opp på den høyeste toppen og slippes så ned; farten vognene oppnår i denne første nedoverbakken er stor nok til å drive dem gjennom hele banen med høy hastighet. Mange moderne berg- og dalbanelignende attraksjoner har andre måter å drive og akselerere vognene på; mest vanlig er ulike former for elektromagnetisk fremdrift, som kan gi kraftig akselerasjon og stor utgangshastighet.

En tidlig forløper for berg- og dalbaner var is-skliene med dekorerte sleder som ble bygd i Russland, særlig St. Petersburg, på 1600-tallet. De første banene som hadde vogner med hjul på, og som låste vognene fast til banen, ble bygget i Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet. Senere baner inkluderte åttetallsformede løyper, og enda senere ble det bygget «loops», der vognene kjører på innsiden av et horisontalt hjul, slik at passasjerene en kort stund henger med hodet ned.

Fornøyelsesparker med berg- og dalbaner slo for alvor an i 1920-årenes USA. Coney Island i Brooklyn, New York regnes av mange som den første moderne amerikanske fornøyelsesparken, og her ble mange av de største berg- og dalbanene bygd og mange nye patenter prøvd ut. Stadig høyere baner, stadig brattere stup, større og flere loops, og stadig høyere hastigheter krevde også stadig forbedrede sikkerhetstiltak.

Moderne teknologi har gjort det mulig å bygge baner i stål som simulerer svært farlige situasjoner med tilsynelatende umulige kurver og stupbratte utforbakker. Publikum blir utsatt for kraftig akselerasjon og tilsynelatende fritt fall, noen ganger hengende med bena fritt som i en skiheis. Et eksempel på dette er Dæmonen i Københavns Tivoli. Parallelt med denne utviklingen fikk den klassiske berg- og dalbanen bygget av tre, der farten utelukkende kommer fra gravitasjonskreftene, en renessanse i 1990-årene. Et eksempel på denne trenden er Thundercoaster i fornøyelsesparken Tusenfryd utenfor Oslo. Slike trebaner kan bygges så høye at farten konkurrerer med de «kunstig» akselererte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.