Benskjørhet, er redusert mengde benvev i skjelettet. Benskjørhet skyldes redusert kalkholdighet, strukturendringer og redusert kvalitet i ben. Dette gir til sammen økt risiko for benbrudd. Vanlige brudd er sammenfallsbrudd i ryggvirvlene, lårhalsbrudd og underarmsbrudd i håndleddsregionen. Graden av benskjørhet kan måles i spesialapparatur som bentetthet sammenlignet med bentetthet hos yngre voksne personer av samme kjønn.

Benskjørhet opptrer hyppigst hos kvinner etter menopausen – forekommer hos opp til 30 % av disse. I tillegg til østrogenmangel finnes flere risikofaktorer for utvikling av osteoporose: kostholdsfaktorer, alkoholisme, inaktivitet, røyking, stoffskiftesykdommer, revmatiske sykdommer og langvarig bruk av medikamenter som inneholder kortikosteroider. Benskjørhet kan delvis forebygges ved å redusere disse risikofaktorene og ved tilskudd av kalk og D-vitaminer. I behandling av etablert benskjørhet brukes også medikamenter som hemmer aktiviteten til de bennedbrytende cellene (såkalte bisfosfonater) eller i alvorlige tilfelle hormoner med benoppbyggende effekt (parathyreoideahormon).

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 0 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.