bengalrev

Kroppslengden er 39-58 cm, halelengden 24-32 cm og vekten 1,8-3,2 kg. Hannen er endel større enn hunnen. Pelsen er grålig sandfarget, lysere under buken. Føttene er gulbrune eller brune, haletippen svart.

Bengalreven foretrekker åpent landskap, halvtørre sletter med gress og busker. I India er den spesielt vanlig i områder med begrenset nedbør. I matveien er den en typisk rev som spiser det meste, men insekter utgjør en stor del av føden. Den spiser også smågnagere, fugler, øgler og slanger, dessuten frukt og frø. Bengalreven jakter alene og er mest nattaktiv.

Bengalreven lever i par som kan holde sammen over flere år. Unger fra tidligere kull kan bli værende «hjemme», og muligens forekommer det at to hunner med valper holder til i samme hi. Bengalreven duftmarkerer med urin og lort. Mange forskjellige lyder brukes i ulike sammenhenger.

I paringstida høres hannens rop oftere. Hunnen går drektig i 50-53 dager og føder vanligvis 2-4 unger. Hannen deltar i oppfostringen av ungene, slik at en av foreldrene som regel er tilstede ved hiet for å holde vakt. Foreldrene kan ta seg av valpene i 4-5 måneder, da de er gamle nok til å klare seg selv. Hiene graves helst ut i åpent terreng, de kan inneholde mange ganger og flere åpninger. Et hi kan brukes over flere år.

Bengalreven lever på det indiske subkontinentet, i India, Pakistan, Bangladesh og Nepal. Den har vid utbredelse, men forekommer i lav og sterkt varierende tetthet. Tettheten varierer etter tilgangen på føde. Mange bestander er i tilbakegang, mest som følge av habitatødeleggelse. I noen områder blir arten jakta på, mange rever blir også overkjørt og drept på veier.

• rever
• Dyreliv i Pakistan

• Macdonald, D. red. (2001). The new encyclopedia of mammals. Oxford: Oxford University Press.
• Sillero-Zubiri, C. (2009). Family Canidae (dogs). S. 352-446 i Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). 2009. Handbook of the mammals of the world. Vol. 1 Carnivores. Barcelona: Lynx Editions.