«fordel av tvilen», talemåte som særlig blir benyttet i rettsspråket, hvor meningen er at tvilen bør komme den tiltalte til gode. Til daglig betyr det at man bør tolke situasjonen på gunstigste måte for den som står i et noe tvilsomt lys.

I strafferetten gir dette seg utslag i prinsippet om at enhver rimelig og forstandig tvil skal komme den tiltalte til gode og at det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt.

I strafferetten dømmes ingen fordi det er mer eller mindre sannsynlig at de har begått et lovbrudd, men bare når dommerne kan være sikre på dette etter å ha gjennomgått bevisene som taler for og mot straffeskyld, og har en begrunnet oppfatning av skylden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. juli 2015 skrev Kim Kjeldsen

dette er ikke direkte relatert til artikkelen. men om en person er blitt plassert på både tid og sted til der en forbrytelse ble begått, er det alene som til å arrestere ?
spørsmålet hører kanskje ikke hjemme her.

13. juli 2015 svarte Erik Dyrhaug

Det er det nok vanskelig å svare generelt på. (Det vil komme an på de spesifikke forholdene i saken.) Tilstrekkelig grunnlag for pågripelse er også noe annet enn tilstrekkelig grunnlag for å dømme.
Hilsen Erik i redaksjonen.

10. juli 2015 skrev Kim Kjeldsen

holder det alene til å arrestere

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.