beneficium

Artikkelstart

Beneficium er et uttrykk som stammer fra sen romerrett og fra føydaltiden og som særlig i eldre rettsspråk ble brukt om visse fordeler i forhold til de alminnelig gjeldende rettsregler. På 500-tallet, under keiser Justinian, og framover fantes det regler om beneficium competentiae, som gikk ut på at en debitor ved tvangsfullbyrdelse kunne forlange at visse gjenstander ble unntatt med sikte på at han skulle beholde det som var nødvendig for å sikre at han hadde til livets opphold. Beneficium inventarii, som også stammet fra Justinian, var arvingens rett til å unnlate å bli ansvarlig for gjeld som oversteg boets aktiva. Beneficium inventarii hadde i dansk-norsk rett hjemmel i forordning av 8. april 1768. Forutsetningen var at boet ble overlatt til skifteretten. Beneficium ordinis er at kausjonisten har rett til å forlange at kreditor må forsøke å inndrive sitt krav hos hoveddebitor før hen går på kausjonisten. Beneficium brukes også om forskjelluge typer bevilling til fri sakførsel (beneficium paupertatis, beneficium processus gratuiti). Benefisert sak, rettssak hvor en eller begge parter har fått slik bevilling.

Faktaboks

Uttale
benefˈicium
Etymologi
latin, flertall beneficia

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg