Beltehugst, langstrakt hugstflate i barskog utlagt særlig med tanke på at skogen skal vokse opp igjen ved naturlig frøformering fra omkringstående skog. Derfor kan flaten ikke være bredere enn 2½ ganger trehøyden når det er frøtrær på begge sider, og det halve ved skog bare på den ene siden. Smalere hugstflater kalles stripehugst. Beltehugst ble tidligere en del brukt i Norge, særlig i fjellskog på Østlandet og i Trøndelag. Metoden er forlatt bl.a. fordi den medførte endringer i lokalklimaet som gjorde det vanskelig å etablere ny skog i beltene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.