Beltehugst, langstrakt hugstflate i barskog utlagt særlig med tanke på at skogen skal vokse opp igjen ved naturlig frøformering fra omkringstående skog. Derfor kan flaten ikke være bredere enn 2½ ganger trehøyden når det er frøtrær på begge sider, og det halve ved skog bare på den ene siden. Smalere hugstflater kalles stripehugst. Beltehugst ble tidligere en del brukt i Norge, særlig i fjellskog på Østlandet og i Trøndelag. Metoden er forlatt bl.a. fordi den medførte endringer i lokalklimaet som gjorde det vanskelig å etablere ny skog i beltene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.