beleiringstilstand

Leningrad ble angrepet av Tyskland under andre verdenskrig, og byen var beleiret fra september 1941 til januar 1944. Bildet viser lokalbefolkningen som flykter etter et bombeangrep i desember 1942. Mellom 1 og 1,5 millioner innbyggere ble drept eller døde av sult under beleiringen.
Av /RIA Novosti arkiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Beleiringstilstand er en situasjon som oppstår når et land, et landområde eller en by er avskåret fra omverdenen av fiendtlige tropper. Beleiringstilstand erklæres og kunngjøres av myndighetene, og innebærer at unntakslover trer i kraft.

Faktaboks

Etymologi
engelsk state of siege

En beleiringstilstand gir både den beleirede og den beleirende plikter og rettigheter. Beleiring er en anerkjent krigføringsform, men er ulovlig om den har som eneste formål å sulte ut sivilbefolkningen, eller om skaden på sivilbefolkningen blir uforholdsmessig stor i fordel til den militære fordelen man vinner ved beleiringen. Den beleirede har også rett til å iverksette diverse unntakslover overfor egen befolkning. Den beleirede har også plikt til å merke og rapportere steder innenfor de beleirede områdene som har beskyttelse i folkeretten, som historiske bygninger, kirker og sykehus.

Historikk

Historisk har krigføringen i stor grad kretset rundt bygging, bruk og beleiringer av festninger og befestede byer. Fram til langt ut på 1700-tallet oppstod de fleste feltslag i Europa som følge av bevegelser til eller fra slike beleiringer. Som følge av den generelle sanitærsituasjonen og etter hvert mangel på mat og vann, kunne livet inne i langvarig beleirede byer være forferdelig. Om den beleirede byen falt, kunne også massakren som fulgte være fryktelig, som den i Magdeburg i 1632 (trettiårskrigen), hvor så mange som 20 000 mennesker kan ha ble drept.

Det var ved beleiringer at krig kom dypest inn i den sivile sfæren, og det var også reduksjon av de siviles lidelser som var den viktigste drivkraften bak arbeidet til de tidlige folkerettsfilosofene. En viktig kjerne i dette var at kvinner, barn, gamle og privat eiendom så langt som mulig skulle holdes utenfor krigens ødeleggelser.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arne Willy Dahl, Håndbok i militær folkerett (Oslo: Cappelen akademisk forslag, 2008).
  • Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen, Krigens folkerett, Norge og vår tids kriger (Oslo: Universitetsforlaget, 2020).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg