bekkeniøye

Bekkeniøye blir vanligvis ikke større enn 10-20 centimeter lang og mangler i motsetning til elveniøye mellomrom mellom ryggfinnene og har ikke mørke prikker på buken. Bakre del av sugeskiven har 7–10 spisse tenner. Fargen er mørkebrun eller skifergrå på oversiden, lysere på siden og gulhvit til hvit på buken.

Bekkeniøyen lever hele livet sitt i larvestadiet i bekker og øvre deler av elver. Den tar ikke til seg næring som voksen. Gytingen skjer i perioden april til juni, avhengig av temperaturen. Alle dør etter at de har gytt.

Larvene kalles ammocoetes eller sandeller, og lever av mikroorganismer og partikler av organisk materiale. Hele livet lever de nedgravd i bekkesedimentet, og er bare synlig når de har gjennomført forvandlingen til kjønnsmodent individ og starter vandringen til gyteplassen. Gytingen skjer i områder med grus og sand.

Det er pågående diskusjon rundt om bekkeniøye skal kalles en egen art. Det er mulig at bekkeniøye og elveniøye bør klassifiseres som én art, der elveniøye lever som parasitt i ett år eller tre etter omformingen fra larve. Bekkeniøyen blir kjønnsmoden direkte etter omvandlingen.

Bekkeniøye er utbredt i det meste av Europa. I Norge er den relativt vanlig, men lite kjent, på Østlandet, Sørlandet og Sørvestlandet. Artsdatabanken regner med at arten har mange levedyktige bestander i Norge.

Bekkeniøye er uten økonomisk betydning.

• niøyer
• rundmunner
• fisk
• ferskvannsfisk i Norge