behandling av risikopreget alkoholbruk

Kort intervensjon er dokumentert som effektiv og tilstrekkelig behandling for pasienter med risikokonsum og skadelig bruk av alkohol (gruppe I og II). Denne intervensjonen kan bestå av en nøktern og ikke fordømmende gjennomgang av funn fra legeundersøkelsen og laboratorieresultater. Sykdomsrisiko og prognose er forbundet med alkoholoverforbruk og helsegevinst ved å holde forbruk innenfor anbefalte normer. Pasienten har ofte egne bekymringer for helse og forbruk og tanker og strategier for hvordan alkoholforbruket kan reduseres. Legen kan bidra med å holde motivasjonen oppe og drøfte hvordan tiltak kan forbedres.

Det foreligger en rekke oversiktsartikler på bruk av AUDIT sammen med en enkel gjennomgang av sykdomsrisiko og pasientens sykdom som viser god effekt av kort intervensjon med reduksjon av alkoholforbruk etter seks måneder og i en del artikler etter ett år. Kort intervensjon er ikke dokumentert effektivt ved avhengighetstilstander (gruppe III). Disse bør henvises til spesialisthelsetjenesten.

Ved ruspoliklinikkene er det spesialister som har kunnskaper og ferdigheter i behandling av avhengighet. Det er god prognose for ruslidelser. Ønske om totalavhold er ikke et krav for å få behandling i spesialisthelsetjenesten.

Det vil gjøres en kartlegging av både kroppslige og psykisk lidelser som eventuelt trenger samtidig behandling. En gjennomgang av den sosiale situasjon med nettverk og ressurser kan være et viktig tiltak for å bedre prognose.

Det finnes en rekke behandlingstilnærminger, som for eksempel motivasjonsfremmende tilnærminger og kognitive terapier, psykodynamisk terapi og gruppeterapi. Dersom det samtidig er en psykisk lidelse, som for eksempel depresjon, angst eller sosial angst, vil samtidig behandling av dette være viktig. Noen steder er det behandling med utgangspunkt i modellen til Anonyme Alkoholikere.

Behandlingen baserer seg på samtaler, men det finnes også flere medikamenter som kan bidra til bedring.

Antabus (disulfiram) kan være en beslutningsstøtte når totalavhold er målet. Dette er det eneste medikamentet av denne typen som er registrert. Når etanol brytes ned, blir det først til acetylaldehyd før det omdannes til acetat. Disulfiram hemmer omdanning av acetaldehyd til acetat. Opphopning av acetaldehyd fører til rødming i ansikt, kvalme, hodepine, hjertebank og blodtrykksstigning. Ved å bruke medikamentet og samtidig drikke alkohol, vil man derfor begynne å forbinde alkohol med noe negativt. Det er viktig at pasienten er medisinsk vurdert med tanke på blant annet hjerte- og karsykdommer, slik at det ikke oppstår fare for liv og helse ved et eventuelt alkoholinntak. Pasienter som stadig har tilbakefall til tross for antabus, bør slutte med medikamentet.

Det finnes fem medikamenter i denne gruppen som sammen med terapeutisk behandling som har dokumentert effekt.

• Akamprosat er et medikament som bidrar til å redusere russug. En rekke studier fra Europa viser at bruk av acamprosat sammen med samtaleterapi bedrer effekten av behandling.
• Naltrekson blokkerer for effekten av opiater og endorfiner. Det er vist i en rekke studier at medikamentet kan bidra til å redusere tilbakefallshyppighet og alkoholmengde ved eventuelt tilbakefall.
• Nalmefen har en lignende effekt som naltrekson. Preparatet blokkerer for effekten av opiater og endorfiner. Det er vist i en rekke studier at medikamentet kan bidra til å redusere tilbakefallshyppighet og alkoholmengde ved eventuelt tilbakefall.
• Topiramat er et antiepileptisk medikament. Det er ikke godkjent for behandling av alkoholavhengighet i Norge. Internasjonale studier viser at det kan bidra til å redusere tilbakefall ved samtidig psykososial behandling.
• Baklofen er et medikament som reduserer muskelspenninger. Det er ikke godkjent for behandling av alkoholavhengighet. Det foreligger kunnskapsoppsummeringer som viser at medikamentet er trygt å bruke og at det reduserer tilbakefall. Det kan synes som det særlig har effekt der hvor angstnivået er høyt.