Begrepsjurisprudens, en retning innen rettsvitenskapen, hovedsakelig utbredt i siste halvdel av 1800-tallet. Begrepsjurisprudens betegner et juridisk resonnement hvor resultatet utledes av juridiske begreper som er dannet abstrakt og ofte rent spekulativt, uten direkte forankring i loven eller annen gjeldende rett. Begrepsjurisprudens fører lett til sirkelslutninger, idet man forutsetter det som skal påvises, og er derfor kommet i miskreditt i nyere rettsvitenskap. De reelle argumenter som vel oftest lå bak, ble tilslørt, selv om resultatet i seg selv kunne forsvares. Jf. jurisprudens.