Begrep, tema, fenomen av psykologisk interesse, som eksempelvis aggresjon, frykt, læring og intelligens.

Psykologien har arvet en rekke begreper fra dagligspråket, blant annet de nevnte, mens andre er nykonstruksjoner som bare gir mening i lys av en bestemt teori eller forskningstradisjon. Eksempler på det siste er attribusjon, operant, og REM-søvn. Uansett opphav har psykologiske begreper en teoretisk og forskningsmessig forankring. Dette innebærer at en del psykologiske begreper kan ha en betydning i dagliglivets språkbruk, men en annen og mer presis betydning i fagpsykologien.

Fordi psykologiske begreper er forskerens konstruksjoner, har de ingen eksistens på samme måte som objekter vi kan observere i dagliglivet (se reifikasjon). Psykologiske begreper er abstrakter (konstrukter); de kan ikke observeres eller måles direkte. F.eks. må begreper som læring og motivasjon i hvert tilfelle operasjonaliseres (gis en bestemt konkretisering) for at de skal kunne måles og undersøkes. Dette betyr imidlertid ikke at slike begreper er definert ved sin målemetode (operasjonisme). Tvert om, de fleste fagbegreper i psykologien er begrunnet gjennom forskning og teori og vil i de fleste tilfelle kunne operasjonaliseres på flere måter. For eksempel vil selv et "enkelt" begrep som reaksjonstid ha flere mulige operasjonaliseringer (eks. trykke på en knapp etter et signal; oppfatte en farlig situasjon i trafikken) som likevel måler det samme psykologiske begrepet.

I psykologien omtales fagbegreper på flere måter. Hypotetisk konstrukt, mellomliggende variabel og latent variabel er eksempler. Felles for dem er at de viser til noe man ikke kan observere eller måle direkte, men som organiserer observasjoner på en meningsfull måte.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.