begrenset oppholdstillatelse

En begrenset tillatelse inneholder vanligvis flere begrensninger. Den danner som oftest ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, familien får ikke rett til å komme og bo med søkeren i Norge, og man får bare tillatelse til å være her i ett år av gangen.

For å få opphevet begrensningene i tillatelsen, må man levere inn gyldig dokumentasjon på identiteten sin. Utlendingsmyndighetene kan også oppheve begrensningene dersom utlendingen har gjort sitt aller beste for å få klarlagt sin identitet, men ikke har lyktes. Da kan man få en alminnelig tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38 første ledd.

I prinsippet skal det være uproblematisk å få opphevet begrensningene. Dersom man leverer inn innhentet gyldig dokumentasjon på identiteten sin, for eksempel et nytt pass, så skal det gis en alminnelige tillatelse uten begrensninger. I praksis er det imidlertid i mange tilfeller svært vanskelig å skaffe dokumentasjonen som er påkrevet, for eksempel dersom man har søkt beskyttelse (asyl) og ikke kan oppsøke sitt hjemlands ambassade for å få nytt pass. Det skal også svært mye til for å sannsynliggjøre at man har gjort sitt aller beste for å få klarlagt sin identitet uten å lykkes. Det finnes personer som har hatt en begrenset tillatelse i årevis – noen i nesten ti år. Det har store virkninger på den enkeltes muligheter. Uten ordinær oppholdstillatelse kan man ikke få førerkort, bankkonto, pass eller fødselsnummer.

Barn av utlendinger med begrenset midlertidig oppholdstillatelse har heller ikke mulighet til å få opphevet begrensningene når ikke foreldrene har lyktes med det. Man sier gjerne at barna «arver» foreldrenes identitetsløshet.

• asyl
• innvandrer

• Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
• Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)