Gravferd (illustrasjon)
En begravelse skal etter norsk lov skje senest ti dager etter dødsfall, dersom den døde ikke er kremert.
Av /NTB Scanpix.

Regler om begravelse finnes i gravferdsloven (lov om gravplasser, kremasjon og gravferd) og i lovens forskrift, gravferdsforskriften.

I 2011 ble betegnelsen kirkegård i tittelen på loven og forskriften, og i enkeltbestemmelser, erstattet med gravplass (lov 26. aug. 2011, nr. 40).

Gravplass

I Gravferdsloven § 1 er fastsatt at gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller på gravplass godkjent etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna.

I hver kommune skal det være én eller flere gravplasser av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst tre prosent av kommunens befolkning (lovens § 2). Gravplass skal anlegges på sted fastsatt av kommunen i reguleringsplan, og planen skal om mulig også omfatte en buffersone mellom gravplassen og naboskapet (forskriften § 2, første avsnitt, andre setning).

Det kirkelige fellesrådet i kommunen har ansvaret for forvaltningen av gravplasser og bygninger på disse. Kommunen dekker utgifter til anlegg, drift og forvaltning (lovens § 3). Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, skal gis anledning til å vigsle gravplass eller deler av den når den tas i bruk (lovens § 5).

Gravferd, kremasjon og begravelse

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Foreligger det ikke erklæring, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år rett til å besørge gravferden. Ved uenighet treffer kommunen avgjørelse.

Gravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet hvis ikke avdøde er kremert. Siden 1805 har det vært forbudt å innrette gravsteder i kirkene.

Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske. Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest ti virkedager etter dødsfallet. Asken samles i en urne som forsegles og merkes, og skal oppbevares på en betryggende måte frem til gravlegging på godkjent gravplass kan skje (lovens § 10). Med samtykke fra fylkesmannen kan en urne også oppbevares på annen måte. Ved kremasjon skal gravlegging skje senest seks måneder etter dødsfallet (lovens § 12). Fylkesmannen kan gi tillatelse til at gravlegging av urne foretas på annet egnet sted, eller til at asken etter kremeringen spres for vinden (lovens § 20).

Grav og gravminne

Den som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri gravplass der (lovens § 6). Gravsted kan ikke nyttes til ny gravlegging før etter 20 år, og en gravplass som blir nedlagt skal være fredet i minst 40 år (lovens § 8). Kirkelig fellesråd tilviser og gir tillatelse til åpning av grav på kirkegård. Ved sakkyndig likundersøkelse gjelder reglene i straffeprosessloven § 228 (lovens § 7).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg