beger - drikkekar

Beger av sølv med årstallet 1679. Det ble laget av Hans Jørgen Bull i Trondheim.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Rosemalt beger med stett fra Telemark med årstallet 1778.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Rosemalt dobbeltbeger med årstallet 1771. Det kommer fra Kviteseid i Telemark.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Et beger er et drikkekar som er relativt høyt i forhold til tverrmålet. Begeret har ikke hank; den som drikker av begeret, holder omkring korpus eller stetten med én hånd.

Faktaboks

etymologi:

Av norrønt bikarr; via gammelsaksisk bikeri, fra senlatin bicarium

også kjent som:

staup

Hovedtyper

Begre kan deles inn i to hovedgrupper. Den ene gruppen er begre med en konisk eller sylindrisk form, mens begrene i den andre gruppen har en mer avrundet, bollelignende form. I middelalderen kalles drikkekar av den førstnevnte typen vanligvis staup. Etter hvert ble staup fortrengt av beger, som opprinnelig var navnet på et konisk eller sylindrisk drikkekar uten fot.

I Norge kunne allerede på 1500-tallet et drikkekar med fot eller stett omtales som beger. Noen begre kunne også ha lokk (lokkbegre).

Mange varianter

Begre kan være laget av ulike typer materialer som metaller, tre, plast, papp eller papir. Begre av tre varierer mye når det gjelder form. Noen begre hadde to like kopper som vendte bunnene mot hverandre (dobbeltbegre).

Det ble også laget såkalte trillingbegre. Slike begre hadde tre sammenkoblede kopper ved siden av hverandre.

Overført betydning

Beger blir ofte brukt i overført betydning i talemåter som "å helle malurt i begeret" eller "dråpen som får begeret til å flyte over".

Litteratur

  • Gjærder, Per (1982). Norske drikkekar av tre. Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg