Bedriftsråd, utvalg valgt av og blant arbeiderne, ofte også funksjonærene, i en bedrift, med det formål å gjøre de ansattes innflytelse gjeldende overfor bedriftsledelsen. Ved bedriftsrådvalg er stemmerett og valgbarhet ikke knyttet til medlemskap i noen organisasjon.

I de fleste land land med en sterk fagorganisasjon har bedriftsråd ikke spilt noen vesentlig rolle, fordi arbeiderne har foretrukket å gjøre sin innflytelse gjeldende gjennom fagforeninger og bedriftsklubber. I Norge ble bedriftsråd innført under navn av arbeiderutvalg ved lov 1920; denne loven ble opphevet 1963.

I Sovjetunionen spilte bedriftsrådene en betydelig rolle under og like etter bolsjevikrevolusjonen 1917, som organer for arbeidernes kontroll med produksjonen. De ble snart innordnet som ledd i fagorganisasjonen og dermed underordnet det kommunistiske parti. I en rekke andre land ble bedriftsrådene dannet, til dels ved lov, under og kort etter den første verdenskrig.

Enkelte land (f.eks. Frankrike, med comité d'entreprise), har fortsatt ordninger med bedriftsråd, som særlig er engasjert innen sosial og miljøorientert virksomhet i bedriften. Slik ligner de mer på arbeidsmiljøutvalg, slik man bl.a. finner i Norge. Se også bedriftsdemokrati.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.