Bedriftsråd, utvalg valgt av og blant arbeiderne, ofte også funksjonærene, i en bedrift, med det formål å gjøre de ansattes innflytelse gjeldende overfor bedriftsledelsen. Ved bedriftsrådvalg er stemmerett og valgbarhet ikke knyttet til medlemskap i noen organisasjon.

I de fleste land med en sterk fagorganisasjon har bedriftsråd ikke spilt noen vesentlig rolle, fordi arbeiderne har foretrukket å gjøre sin innflytelse gjeldende gjennom fagforeninger og bedriftsklubber. I Norge ble bedriftsråd innført under navn av arbeiderutvalg ved lov av 23. juli 1920; denne loven ble opphevet i 1963.

I Sovjetunionen spilte bedriftsrådene en betydelig rolle under og like etter bolsjevikrevolusjonen i 1917, som organer for arbeidernes kontroll med produksjonen. De ble snart innordnet som ledd i fagorganisasjonen og dermed underordnet det kommunistiske parti. I en rekke andre land ble bedriftsrådene dannet, til dels ved lov, under og kort tid etter første verdenskrig.

Enkelte land (for eksempel Frankrike, med comité d'entreprise), har fortsatt ordninger med bedriftsråd, som særlig er engasjert innen sosial og miljøorientert virksomhet i bedriften. Slik ligner de mer på arbeidsmiljøutvalg som man blant annet finner i Norge. Se også bedriftsdemokrati.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.